I et omfattende påtalevedtak har Økokrim gått inn på en nøye begrunnelse om hvorfor saken mot tidligere Vimpelcom-sjef Jo Lunder (56) er henlagt. Vedtaket begrunnes blant annet med at Lunder hadde mistanke mot seg av «særlig grov karakter» og med strafferamme på inntil 10 år.

Økokrim startet etterforskning av Lunder i juni 2015.

Vedtaket er på 24 sider blir av Lunders forsvarer Cato Schiøtz i advokatfirmaet Schjødt onsdag omtalt som «unikt omfattende» fra Økokrim og «bærer preg av å forsøke å legitimere egen etterforskning». Lunder og Schiøtz reagerer kraftig på Økokrims fremgangsmåte under etterforskningen.

Den avgjørende betalingen

Det viktigste punktet i vedtaket handler om en avtale mellom Vimpelcom og selskapet Takilant om kjøp av 4G-mobillisenser i september 2011, og en overføring av 30 millioner dollar fra Vimpelcom til Takilant. Det avgjørende har vært Lunders rolle i denne perioden:

«Det helt sentrale i Økokrims etterforskning har vært å kartlegge hvilken subjektiv oppfatning (Lunder, anonymisert i rapporten, red. anm.) hadde av transaksjonens karakter og reelle innhold da han ga sin tilslutning til å gjennomføre den», skriver førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim.

Vimpelcom gikk inn i det usbekiske mobilmarkedet i 2006, gjennom kjøp av to selskaper, Unitel og Buztel. Økokrim viser til at Vimpelcom-styret og Lunder behandlet den usbekiske presidentens datter, Gulnara Karimovas forbindelser til selskapet allerede desember 2005. Det var flere transaksjoner mellom partene i 2007. Rapporten tar spesielt for seg betalingen for en 4G-lisens i 2011.

«Det var ikke, slik tilfellet var for den såkalte 3G-transaksjonen, tale om å erverve en lisens som Takilant kontrollerte. I stedet gikk avtalen ut på at Vimpelcom skulle konsulenttjenester for i alt 30 millioner dollar, for derigjennom å oppnå tildeling av 4G-lisens i Usbekistan,» konkluderer Thorsen i rapporten.

Økokrim slår fast at pengene aldri gikk til å betale for konsulenttjenester, men urettmessig utbetalinger til den usbekiske presidentdatteren.

Ikke advart godt nok

I juli 2011 bestilte Vimpelcom en «due diligence» av det amerikanske advokatfirmaet Akin Gump for å avgjøre om det var behov for en ny antikorrupsjonsundersøkelse (FCPA-analyse), slik det hadde fått utført i 2006 og 2007, og et nytt arbeid ble innledet. Et «memo» ble avsluttet i september 2011, men ingen full FCPA-analyse.

Økokrim skriver under et avsnitt om «Bekymringsmeldinger» om en sentral Telenor-ansatt som i perioden fra august 2010 til november 2011 delte arbeidstiden mellom Telenor og Vimpelcom. Det blir blant annet vist til eposter i august 2011 som har gått mellom denne varsleren og en ledende ansatt i Vimpelcom, og det inkluderer spørsmål relatert til mulig korrupsjon.

DN skrev om varslerens bekymringer i en artikkel april 2016: Luktet korrupsjon – slo alarm flere ganger dn+

Ledelsen svarte umiddelbart i en epost at Akin Gump i Washington gjorde en full FCPA-analyse. Dette ble, ifølge Økomkrims rapport, fulgt opp av flere meldinger til Vimpelcom-ledelsen via epost, men dialogen ble raskt avsluttet.

«Etterforskningen gir ikke holdepunkter for at NNs bekymringer ble brakt videre til NN eller andre i ExCo (executive committe, det vil si toppledelsen, red. anm.) i Amsterdam på dette tidspunktet, det vil si rundt 20. august 2011. På spørsmål om hvorfor, forklarte NN at han ikke hadde for vane å gå til sjefen med problemer, uten at han samtidig kunne legge frem en løsning,» skriver Thorsen i rapporten.

Det kom flere bekymringsmeldinger til ledelsen før og etter et endelig memo 2. september 2011.

4. oktober 2011 sendte varsleren i Vimpelcom og Telenor en epost til Telenor-oppnevnte styremedlemmer i Vimpelcom om transaksjonen av 30 millioner kroner. Eposten har også vært gjengitt tidligere:

«Jeg har i en rekke sammenhenger i Vimpelcom HQ gitt uttrykk for at jeg mener dette lukter og ser ut som korrupsjon. Jeg har klart gitt uttrykk for at jeg mener FCPA-undersøkelsen neppe kan ha stor verdi. (…) Jeg har bedt om et møte med NN på saken, men det blir alltid skjøvet på,» sto det i eposten fra varsleren.

Vimpelcom fikk klarsignal fra egne rådgivere til å gjennomføre transaksjonen 7. september 2011. Lunders advokat, Cato Schiøtz, sa onsdag at Lunder deretter ba om en «ekstra runde» med advokatene i USA.

– Bekymringene ble adressert og undersøkt, og man tok en time-out. Seks dager senere fikk Lunder vite at alt er i orden, sier Schiøtz.

«Et ufullstendig bilde»

Transaksjonen med Takilant ble gjennomført 13. september 2011. Økokrim skriver det synes på det rene at betalingen av 30 millioner dollar ikke handlet om konsulenttjenester, slik det skulle:

«I likhet med andre avtaler som ble inngått mellom Vimpelcom og Takilant, synes avtalen i realiteten å ha vært et middel for å gjennomføre og skjule urettmessige betalinger fra Vimpelcom til presidentdatteren».

Rapporten gir en grundig gjennomgang av korrespondanse særlig i perioden fra 7. til 13. september 2011, men ingen meldinger kan slå fast at Lunder fikk vite eller tilstrekkelig varsel om om korrupsjon. Økokrim har særlig vurdert hva Lunder har fått av informasjon og rådgivning om FCPA-prosessene.

«Etter min vurdering kan det ikke utelukkes at Lunder ble gitt et ufullstendig bilde av de faktiske omstendigheter, herunder om hvilke undersøkelser som var gjort,» skriver Bård Thorsen i rapporten.

Deretter konkluderer Økokrim med at det ikke er grunnlag for tiltale, og saken henlegges etter bevisets stilling.(Vilkår)