Tirsdag ettermiddag ble det klart at Jo Lunder krever giganterstatning fra staten et halvt år etter at Økokrim henla korrupsjonssiktelsen mot ham. Da Lunder ble arrestert og kastet på glattcelle av Økokrim i november 2015, hadde han nettopp begynt som toppsjef i John Fredriksen Group.
– Jo Lunders internasjonale topplederkarriere ble fullstendig ødelagt som følge av Økokrims urettmessige og uforholdsmessige bruk av tvangsmidler, heter det i pressemeldingen fra Lunders advokatfirma Schjødt. Han mistet både toppjobben hos Fredriksen og måtte fratre som styreleder i it-konsernet Evry. Nå krever han opp mot en halv milliard kroner i erstatning.
– Dette kravet er historisk høyt. Summene er uvante i norsk erstatningsrett når det gjelder personer, sier jusprofessor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo.
Han viser til at erstatningskrav mellom foretak kan komme opp i store beløp, men at det er sjelden privatpersoner fremmer krav i denne størrelsesorden.
Ifølge en pressemeldingen fra advokat Sven Eriksrud i Schjødt krever Lunder erstatning for det han har tapt som følge av etterforskningen, men det klart største erstatningskravet er det som gjelder Lunders såkalte «forventede fremtidige inntekter» – inntekter han kunne ventes å få hvis etterforskningen ikke hadde funnet sted.
Skal erstattes fullt ut
– Utgangspunktet er at hans tap skal erstattes fullt ut, og han er en person med et betydelig inntektspotensial. Men norske domstoler er konservative i utmåling, og jeg vil tro at en domstol vil redusere dette betydelig, mot hans plikt og mulighet til å skaffe seg inntekt, sier Hjelmeng.
Professoren viser til at den skadelidte har en tapsbegrensningsplikt.
– Spørsmålet vil være om dette er en skade som går ut på dato og at han er tilbake for fullt om et par- tre år. I så fall vil perioden med tap være kort, sier Hjelmeng.
Siktelsen mot Lunder ble henlagt etter bevisets stilling. Professoren viser til at en henleggelse etter bevisets stilling av mange ikke ses på som en ren frifinnelse.
– Det er en snev av realitet i det. Det er mye bedre å få en henleggelse som intet straffbart forhold enn etter bevisets stilling. Er det henlagt som intet straffbart forhold er man i praksis renvasket, sier Hjelmeng.
Advokaten til Lunder skriver i pressemeldingen av "selv om saken mot ham endte med henleggelse, har Lunder ingen muligheter til å kunne reetablere seg i tilsvarende internasjonale lederposisjoner".
Sakkyndige beregnet tapet
På oppdrag fra Lunder har to ulike sakkyndige beregnet hans tap. Den ene har anslått at han tapte 60,5 millioner kroner i inntekter for 2016 og 2017, den andre anslår tapet til 89,5 millioner kroner. Anslaget for Lunders fremtidige tap er på 339 millioner kroner fra den ene sakkyndige, og 440 millioner kroner fra den andre. Dermed blir samlede tap beregnet til opp mot 530 millioner kroner.
– Jo Lunder var en etablert internasjonal toppleder med et høyt inntektsnivå sammenlignet med norske forhold. Tapsberegningen må derfor baseres på dette nivået, heter det i pressemeldingen fra advokaten.
Jo Lunder selv er ordknapp om kravet:
– Jeg har overlatt erstatningssaken til mine advokater og revisorer. Jeg har ingen kommentarer utover det som fremkommer av pressemeldingen og ønsker kun å bli behandlet ihht norske erstatningsregler. Bruker heller tiden min nå på å reetablere meg i norsk næringsliv, skriver Jo Lunder i en tekstmelding til DN.
Lunder ble siktet for medvirkning til grov korrupsjon i det internasjonale mobilselskapet Vimpelcom der han gjennom mer enn 15 år var både sjef, styreleder og styremedlem . Han hadde fratrådt som sjef for Vimpelcom et knapt halvår før han ble siktet og måtte sitte seks døgn i varetekt. Lunder var siktet for å ha medvirket til en utbetaling på 30 millioner dollar til et selskap kontrollert av Gulnara Karimova, datteren til Usbekistans tidligere president. En utbetaling som fant sted i september 2011 noen måneder etter at han tiltrådte som toppsjef i Vimpelcom der Telenor var stor eier i mange år. Lunder har hele tiden avvist kjennskap til korrupsjon.
Økokrim mottok erstatningskrav
Hvor mye Lunder faktisk vil få utbetalt, gjenstår å se. Det høyeste beløpet som noensinne er utbetalt som følge av frikjennelse eller henleggelse, er ifølge Statens sivilrettsforvaltning på 29 millioner kroner.
Først når erstatningskravet er behandlet av Statens sivilrettsforvaltning, kan kravet tas til domstolene.
Det var i slutten av oktober i fjor at Økokrim henla siktelsen mot den tidligere Telenor- og Vimpelcom-toppen. Da hadde etterforskningen pågått i to år.
Kort tid etter henleggelsen gikk Lunder ut med at han kom til å kreve «vesentlig mer» enn den tidligere rekordutbetalingen på 29 millioner kroner.
Økokrim bekrefter til DN at de har mottatt Lunders erstatningskrav.
– Økokrim kan bekrefte at vi har mottatt erstatningskrav i denne saken. Når straffeforfølgningen ender med henleggelse, kan den tidligere siktede søke om erstatning. Det er Statens sivilrettsforvaltning som skal behandle kravet etter at Økokrim har gitt sine synspunkter, sier kommunikasjonsrådgiver Mads Kleppe i Økokrim.
Statens sivilrettsforvaltning ble opprettet i 2004 og behandler denne type erstatningskrav.
– Jeg kan ikke på stående fot si om vi har hatt like store krav tidligere, men det jeg kan si er at der er et veldig stort krav, sier avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning som foreløpig ikke har mottatt kravet.(Vilkår)
