Torsdag morgen falt avgjørelsen i EU-domstolen:

  • Den østerrikske juristen og personvernforkjemperen Max Schrems (30) får lov til å føre sin egen, individuelle sak mot det amerikanske nettsamfunnet Facebook for brudd på personvernregler i hjembyen Wien.
  • Men han får ikke anledning til å reise et massesøksmål i Wien på vegne av 25.000 andre brukere fra mange forskjellige samme sted, fordi forbrukersaker i EU må reises i forbrukers hjemland.

På spørsmål om hvor skuffet han er over avgjørelsen, svarer Schrems slik i en epost:

– Ikke i det hele tatt for vår sak – EU-domstolen bekreftet at vi kan reise en «model case» i Wien, og det er det viktigste. Jeg er skuffet over hva dette betyr for forbrukerrettigheter generelt i Europa – ettersom domstolens svært begrensede definisjon av «forbruker» er meget problematisk, skriver Schrems.

Sloss med alle midler

– I tre år har Facebook sloss med alle midler for å hindre en rettssak i Østerrike, og tapt. Nå kan vi endelig gå videre med søksmålet. Facebook blir nå nødt til å svare for en nøytral domstol om deres forretningsmodell er i tråd med europeiske personvernregler. Dette er et stort slag for dem. Dessverre har EU-domstolen ikke benyttet en gyllen sjanse til omsider å etablere en mulighet for massesøksmål i Europa, skrev Schrems i en uttalelse umiddelbart etter at avgjørelsen falt i EU-domstolen torsdag.

Årevis med juridiske stridigheter

Schrems saksøkte for flere år siden Facebook for brudd på europeiske personvernbestemmelser, og vant i 2015 frem mot Facebook i en epokegjørende avgjørelse i EU-domstolen.

Schrems' seier førte til at den såkalte «Safe Harbor»-avtalen, som frem til da utgjorde grunnlaget for all datautveksling mellom Europa og USA, ble erklært ugyldig.

I en ny sak har Schrems krevd 500 euro i erstatning fra nettsamfunnet for brudd på en rekke bestemmelser.

Han har også fått oppslutning om kravet fra 25.000 andre Facebook-medlemmer, og ønsket å føre saken som et massesøksmål i Østerrikes hovedstad Wien.

Saken ble fremmet for en domstol i Wien allerede i 2014. En engelsk oversettelse av Schrems' opprinnelige østerrikske søksmål finnes her.

Vil ikke ha massesøksmål

Men Facebook har motsatt seg både at saken skal føres i Wien og at det er juridisk grunnlag i EU-retten for å føre et massesøksmål på vegne av tusenvis av forbrukere i flere land.

Facebook har hevdet at Schrems og andre EU-borgere må oppsøke rettsapparatet i Irland, der Facebooks europeiske virksomhet formelt har hovedkontor.

Lobbyekspert: Fnyser av teknologigigantenes skolesatsinger

Dette var ikke EU-domstolen enig i, og Schrems kan derfor gå videre med sitt søksmål i Wien.

Nettsamfunnet vant imidlertid frem med sitt syn når det gjelder adgangen for massesøksmål.

Schrems får dermed ikke fremme et slikt søksmål i sitt hjemland på vegne av de 25.000 andre brukerne, som kommer fra mange forskjellige land. Til grunn for denne bestemmelsen la domstolen Artikkel 16 i EU-forordning nr. 44/2001.

Avgjørelsen kom torsdag, og var i tråd med en EU-domstolens foreløpige vurdering før jul.

Peter Münster, nordisk kommunikasjonssjef i Facebook, er fornøyd med utfallet.

– Dagens avgjørelse fra EU-domstolen støtter to tidligere rettsavgjørelser om at Schrems' søksmål ikke kan fremføres som et massesøksmål på vegne av andre forbrukere i østerrikske domstoler. Vi er glade for å ha fått fremlegge vårt syn for EU-domstolen og ser nå frem til å avslutte saken, skriver Münster i en epost.

Avgjørende å kunne gå sammen

Schrems mener det er helt avgjørende at forbrukere får anledning til å gå sammen i felles søksmål mot teknologikjempene.

Han har derfor tatt initiativ til å samle inn penger for å etablere en organisasjon som kan kjempe for forbruker- og personvernspørsmål i europeiske domstoler.

Organisasjonen har han kalt Noyb, en forkortelse for «none of your business». Torsdag hadde Noyb samlet inn 225.000 euro, eller 90 prosent av det som har vært satt som nødvendig for å sjøsette organisasjonen.

Etter torsdagens nedtur, setter østerrikske juristen sin lit til innføringen av EUs nye personvernforordning GDPR, som trer i kraft 25. mai.

Ifølge Schrems åpner GDPR for massesøksmål under et annet juridisk regelverk, nærmere bestemt i Artikkel 80 i GDPR.

– Hvis et selskap påfører en million kunder skader for et par hundre euro, er skaden enorm. Men på grunn av de juridiske kostnadene kan hver enkelt kunde ikke fremme krav uten å tape penger, fordi kostnadene til domstoler, advokater og vitner vanligvis er høyere enn skaden. Dette gjelder for Facebook, men også for eksempel i Volkswagen-utslippssaken. Selskapene vet at hvis det ikke er mulig å slå sammen millioner av krav, kan de slippe unna med ulovlig adferd. Hvis saker blir brakt for domstolene, må hundrevis av dommere i hundrevis av domstoler dømme i samme sak, noe som er en enorm sløsing med ressurser, skrev Schrems i en epost til DN tidligere denne måneden.(Vilkår)

Canadas statsminister: – Når kvinner snakker ut, er det vårt ansvar som ledere å lytte – og å tro
«Justin Trudeau har litt av de samme taleegenskapene som Barack Obama. Han blir ikke brydd av å ta de store ordene i bruk eller legge på en god dose moralsk patos.» skriver Kjetil B. Alstadheim i sin skisse fra Davos. Les den i lenken under.
01:46 Min
Publisert: