På Ramme gård i Hvitsten, halvveis mellom Oslo og Moss, har investoren, kunstsamleren og rederarvingen Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen (74), lillebroren til Fred Olsen, bygget opp et unikt kulturanlegg bestående av et påkostet og kunstrikt hotell, museum, restaurant, gård og et parkanlegg i barokk stil.
Endelig prislapp på prosjektet var 1159 millioner kroner da det endelig var ferdig i fjor – flere år forsinket.
Bare verdt en tidel av byggekost
Skatteetaten har ment at Olsens visjon og hjertebarn, som han har kalt Gildely, er så kostbart at det ikke har nubbesjanse til å gå med overskudd på flere tiår – selv med optimistiske anslag for inntektsutviklingen og svært moderate avkastningskrav.
Kulturanlegget har kostet Petter Olsen 1159 millioner kroner – nå skal den betente skattesaken avgjøres
Skatteetaten mener derfor at prosjektet ikke oppfyller vilkårene for å utgjøre virksomhet i skatte – og momsmessig forstand. For årene fra oppstart i 2012 til og med 2016 krevde Olsen fradrag for 104 millioner kroner i inngående moms, samt skattemessige fradrag for underskudd på 43 millioner kroner.
Dette avslo Skatteetaten i 2019. Oslo tingrett var uenig, men lagmannsretten støttet Skatteetaten. Da anket Petter Olsen, og i november ble saken behandlet i Høyesterett.
Nå foreligger dommen.
Gøran Østerman Thengs hos Regjeringsadvokaten skrev i sluttinnlegget foran Høyesteretts behandling at «Skatte- og mva-systemets formål er å gi inntekter til staten. Formålet undergraves dersom aktiviteter uten rimelige muligheter til å gi overskudd, likevel skulle kunne klassifiseres som virksomhet med fradragsrett, idet staten da utilsiktet vil subsidiere underskuddsaktivitet. De høye fradragene Olsen har krevd til Gildely gjør at hensynet gjør seg særlig gjeldende i denne saken. Slik subsidiering vil også være i strid med hensynet til konkurransenøytralitet overfor aktører som oppfyller vilkårene for å utgjøre virksomhet.»
Han viste blant annet til en verdivurdering DNB Næringsmegling har gjennomført på oppdrag fra Skatteetaten som viser at hotelldelen av prosjektet kun har en markedsverdi på vel ti prosent av byggekostnaden.
Kanskje overskudd fra 2046
Høyesterett skriver i dommen at det er riktig rettsanvendelse når Skatteetaten i likhet med lagmannsretten legger til grunn at det gjelder et krav om overskuddsevne for at en aktivitet skal kunne anses som virksomhet etter skatteloven og merverdiavgiftsloven.
Retten slår fast at det er investert så mye i Ramme Gård at driften «tidligst vil kunne gå med overskudd i 2046 dersom Ramme Eiendoms egne prognoser fra 2018 over fremtidige inntekter og utgifter legges til grunn».
«Kravet om at driften må ha evne til gå med overskudd på sikt er på denne bakgrunn ikke oppfylt», skriver Høyesterett. Dermed har ikke Olsen rett på fradrag etter skatteloven. «Heller ikke vilkårene for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret er oppfylt (...) og det er for disse årene ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter samme lov. Anken må derfor forkastes», skriver Høyesterett.
Dommen er enstemmig.
Uholdbar situasjon
Petter Olsens advokat, Bettina Banoun hos Wiersholm, skrev i sitt sluttinnlegg til Høyesterett at vedtaket fra Skatteetaten om at Ramme Gård ikke får momskompensasjon «vil ha uoverskuelige konsekvenser og føre til at virksomheter som går med overskudd, men ikke tilfredsstiller et teoretisk avkastningskrav på egenkapitalen, likevel ikke skal anses å drive skattepliktig næringsvirksomhet. Det vil skape en helt uholdbar situasjon dersom det er opp til Skatteetaten eller domstolene å oppstille krav til høy nok avkastning på investorens egenkapital.»
Hun skriver videre at Skatteetaten i sitt endringsvedtak har «lagt til grunn at virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd fordi den ikke tilfredsstiller skattekontorets krav til en avkastning på egenkapitalen på 6,4 prosent. Dette er feil rettsanvendelse. Hverken skatteloven eller dens forarbeider stiller krav til kapitalavkastning på investert kapital.»
– En sorgens dag
Petter Olsen skriver i en epost til DN, formidlet av advokat Banoun, at «dette er en sorgens dag for norsk næringsliv og for alle som direkte påvirkes av denne dommen. Vi mener denne avgjørelsen er skadelig, næringslivsfiendtlig og vil gi færre muligheter til å finne levedyktige alternativer til petroleumsrelatert industri».
Olsen retter samtidig en stor tapp til partshjelperne NHO, SMB Norge og Norges Gründerforening. «Jeg retter også en stor takk til alle andre som har støttet oss gjennom denne prosessen. Selv om utfallet ikke ble som vi ventet, er vi svært takknemlig for å ha hatt dere alle på vår side. Kulturdestinasjonen Ramme er bygget for å levere de beste opplevelser til besøkende fra inn- og utland. Vårt fokus på Munchs kunst, kultur og natur er kanskje mer relevant nå enn noen gang og vi vil jobbe hardt for at det skal være det i mange tiår fremover», skriver Olsen.
Advokat Bettina Banoun legger for egen del til at hun er «veldig skuffet og overrasket over Høyesteretts avgjørelse».
– Denne rettstilstanden vil skape en uforutsigbar og vanskelig situasjon for en rekke skattytere og deres virksomheter, mener hun.
Lite å si for andre?
Både Olsens advokat og partshjelperne i saken har fryktet at et tap vil gi Skatteetaten carte blanche til fritt å kunne nekte fradrag dersom etaten mener en virksomhet kan komme til å slite med å gå med overskudd i fremtiden.
Men Høyesterett presiserer at Rammesaken er «atypisk, i den forstand at aktiviteten i det ytre ikke skiller seg særlig fra annen museumsdrift og utleie av lokaler til hotelldrift. Andre sider ved prosjektet er derimot alt annet enn regulære, både med hensyn til investeringenes omfang og egenfinansiering, samtidig som driften ikke utgjør noen levevei for skattyteren», skriver Høyesterett og legger til at «overskuddsevne er hverken på kort eller lang sikt nødvendig for å realisere prosjektet. Disse særtrekkene medfører at den inngående prøvingen som legges til grunn for saken her, vil ha lite å si for de skatte- og avgiftsmessige rammevilkårene til alminnelig forretningsaktivitet, det være seg i bransjer som sliter i motgangstider eller gründeraktivitet i en krevende oppstartsfase.»
Nicolay Skarning har vært advokat for partshjelperne SMB Norge og Norges Gründerforening i saken. Han konstaterer at Olsen har tapt saken.
– Det som imidlertid er viktig for gründerne og de små bedriftene i Norge er at Høyesterett sier at den inngående prøving av overskuddsevne som de har akseptert overfor Ramme Gård, ikke skal legges til grunn ved vanlig forretningsvirksomhet. SMB Norge og Norges Gründerforening ble således hørt av Høyesterett på den generelle plan, noe vi er tilfredse med, skriver han i en epost.
Gøran Østerman Thengs hos Regjeringsadvokaten skriver i en epost at «staten er tilfreds med dommen både i resultat og begrunnelse, hvor Høyesterett er enig i statens syn på både jus og faktum. Som staten ellers har argumentert for i alle instanser, er dette en atypisk sak som har liten betydning for næringslivet. Etter grundig bevisvurdering deler Høyesterett denne oppfatningen, i likhet med lagmannsretten. Næringslivet vil også generelt være tjent med at skatte- og mva-systemet ikke utilsiktet subsidierer aktiviteter uten objektiv overskuddsevne.»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.