Fra et anonymt lagerlokale på Ensjø i Oslo sjonglerer Kjell Ove Kvalheim (56) sine nyeste gründerideer. Hans største satsinger er for øyeblikket månedlige abonnement på postpakker, med alt fra barberhøvler og kosmetikk til – ideen Kvalheim snakker varmest om – månedlige overraskelsespakker til hundeeiere med hundesnacks og leker. Snart vil han lansere en dyrebutikk på nett.

Mellom administrasjonsarbeid og utpønsking av nye forretningsideer, ruster Kvalheim seg for en ny runde i nok en rettssal. Han krever over 26 millioner kroner i erstatning fra staten.

Bakgrunnen for millionkravet er den brå avslutningen på hans kanskje største forretningseventyr: Spåtjeneste-selskapet Teleworld. Et gigant-momskrav ble senere opphevet da Teleworld vant i alle instanser mot staten representert av Regjeringsadvokaten.

– Dette har tatt meg veldig mye tid og kostet meg mange millioner kroner. Men jeg gir meg ikke før jeg har fått et ja, sier Kvalheim.

Størstedelen av erstatningskravet gjelder inntekter Kvalheim mener han gikk glipp av fordi han måtte legge ned spåtjeneste-virksomheten på grunn av momskravet.

Via Svalbard til klarsynte

Han hadde selv aldri drevet med klarsynte telefonråd. Men da Kvalheim startet Teleworld på midten av 2000-tallet hadde han allerede funnet en nisje i å tilby markedsføring og en plattform for flere telefontjenester, deriblant spåtjenester.

Så fikk han høre om Svalbards momsfritak. Kvalheim bestemte seg for å satse.

– Jeg ble forelsket i stedet, og kjøpte 14 nye leiligheter der rett etter første besøk og startet med utleievirksomhet. Senere startet han også et bakeri, et solstudio og en klesbutikk.

Også spåtjenesteselskapet ble tatt godt imot av Svalbards myndigheter, ifølge Kvalheim.

– Vi ble tatt varmt imot. Mange kvinner gikk uten arbeid, med ektemenn som jobbet i gruvene. Det gjorde det lett å få tak i god arbeidskraft.

Forretningsideen besto i å sentralisere spåtjenester gjennom et sentralbord som viderekoblet norske innringere til inntil 50 ulike kvinner og menn som tilbød spåtjenester fra Norge, Sverige og Spania. Også fakturering og administrasjon ble gjort av de til sammen åtte ansatte på Svalbard. Vaktturnus sørget for at innringere kunne nå spåmenn og -kvinner ut i de sene nattetimer. På det meste ringte 200–300 personer daglig, ifølge Kvalheim.

– Det er ikke lenger slik at de klarsynte sitter og spår i krystall eller tarotkort. Nå går det mer i rådgivning. Mange savner noen å prate med og vil ha litt coaching i livet. Hvis det er menn som ringer, er det gjerne noen som lurer på hvordan det vil gå på børsen, eller for å spørre om noen de har mistet, sier Kvalheim, som fortsatt driver spåtjenester i et selskap som omsetter for 65 millioner kroner årlig.

Årlig omsetning: 50 mill.

Etter flere gullkantede år med årlige omsetninger på rundt 50 millioner kroner, kom det en dag to kontrollører fra Skatteetaten på besøk til Teleworld. Etter flere runder om hvorvidt Teleworld likevel var mva-pliktig for hele 25 millioner kroner, endte saken i domstolene. Der vant Kvalheim både i tingretten og lagmannsretten.

Og etter at Regjeringsadvokaten sendte inn sin anke én dag for sent til Høyesterett, gikk Kvalheim seirende ut.

I dag står momssaken om Teleworld igjen som et eksempel som viser behovet for å lovfeste en skatterettslig omgåelsesregel, ifølge en stortingsproposisjon som ble offentliggjort uken før påske. I proposisjonen foreslås en ny, generell regel som skal hindre en rekke typer skatte- og momsomgåelser.

Like før påske sendte også Regjeringsadvokaten sitt svar på søksmålet fra Kvalheim.

– Staten er uenig i erstatningskravet, først og fremst fordi staten mener at mva-vedtaket bygget på en forsvarlig tilnærming til saksforholdet, selv om vedtaket senere ble opphevet i retten. Staten har også øvrige innvendinger til erstatningskravet, som jeg ikke går inn på nå, sier advokat Henrik Kolderup i Regjeringsadvokaten, som fører saken for Skatt nord.

– Noen tanker om at kravet gjelder tapte spåkoneinntekter?

– Nei, det har jeg nok ikke. Men at mva-saken gjaldt formidling av spåkonetjenester fra Norge til norske spåtrengende kunder via et callsenter på Svalbard, har jo en viss betydning for erstatningssaken.

Har ikke ringt klarsynt

Kvalheim selv mener han har retten på sin side.

– Det var et smutthull – det er jeg enig i. Men hvis det ikke er meningen at det skal være der, må de endre loven, sier han.

– Jeg er sikker på at staten kommer til å tape denne saken også.

– Har du ringt en klarsynt?

– Nei, jeg har ikke det. Men jeg har en god følelse for at dette skal gå veien.

– Hva synes du om å kreve erstatning for tapte spåtjeneste-inntekter?

– Jeg synes ikke det er rart å kreve erstatning fordi det er en lovlig tjeneste som noen har behov for. Loven er lik for alle, om det så gjelder spåtjenester eller en annen virksomhet.

– Kan du forstå at mange stiller seg kritisk til dyre spåtjenester på telefon?

– Jeg forstår at det er mange forskjellige meninger om spåtjenester. Men siden etterspørselen er stor, må det jo være mange som liker slike tjenester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.