Fredag kom nyheten om at Skatteetaten anbefaler Finansdepartementet å stramme inn reglene knyttet til ordningen med frivillig retting.
Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse.
I mars skrev DN om hvordan Wilhelmsen-slekten skjulte en utenlandsformue, og unnslapp tilleggsskatt da formuen skulle hentes hjem til Norge.
Skatteetaten foreslår å:
- Senke beviskravet i saker om frivillig retting. Det skal gjøre det enklere for skattemyndighetene å frita for straff når retting skjer fordi skattyter ønsker å komme en straffesak i forkjøpet ved selv å foreslå retting.
- Innføre tidsbegrensning. I dag er fristen ti år, men Skatteetaten foreslår å redusere dette til tre år.
- Innføre en ny fritaksregel, som gir Skatteetaten mulighet til å innvilge amnesti med tidsbegrensning.
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark understreker at ordningen med frivillig retting i hovedsak er god, og at de anbefaler å videreføre ordningen, men med nevnte innstramninger.
Frykter et nytt smutthull
Finanspolitiske talsperson for SV, Kari Elisabeth Kaski, er langt på vei fornøyd med Skatteetatens forslag.
– Jeg synes stort sett at det her ser veldig bra ut, det er kloke forslag som Skatteetaten kommer med, sier Kaski.
Hun viser til at opposisjonen har lagt press på regjeringen, og håper dette betyr at Finansdepartementet vil følge opp og vurdere en ordning hun mener har utspilt sin rolle. Sammen med finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, har Kaski tidligere tatt til orde for å skrote hele ordningen.
– Skulle du sett at de gikk lenger?
– Det å lytte til etaten mener jeg er klokt, så de innstramningene de foreslår er jeg enig i. Det eneste jeg tenker man kan gå lengre på er forslaget om fritak, sier Kaski.
Skatteetaten har foreslått å innføre en fritaksregel som gir Skatteetaten muligheten til å innvilge et midlertidig amnesti slik at skattyter kan foreta en frivillig retting. Kaski mener det er viktig å unngå at en slik regel ikke fører til et system likt det man allerede har i dag.
– Jeg frykter at det blir en for raus ordning og innebære et smutthull for dem som har skjult midler, så vi må se i detalj hvor omfattende den fritaksregelen vil bli, sier Kaski.
Departementet skal vurdere innstramningene
I en pressemelding fra Skatteetaten fredag kommer det frem at deres forslag ikke er ferdigstilt på detaljnivå, men at anbefalingene er sendt til Finansdepartementet som skal vurdere ordningen.
– Kommer dagens nyhet om at regjeringen vil endre av skatteamnestireglene som følge av press fra opposisjonen?
– Jeg varslet i revidert nasjonalbudsjett at regjeringen vil vurdere ordningen. Vi mener det er fornuftig å stramme inn ordningen fordi åpenhet og informasjonsutveksling mellom land på skatteområdet har økt betydelig de siste årene. Rapporten fra Skattedirektoratet er et godt utgangspunkt. Nå vil Finansdepartementet vurdere hvordan innstramningen kan gjøres, skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) i en epost.
– Opposisjonen har, slik jeg har forstått det, allerede konkludert med at de vil avskaffe en ordning de selv innførte under forrige regjering. Jeg mener det er useriøst å trekke en slik konklusjon bare basert på noen presseoppslag, svarer Sanner.
Finansministeren understreker at det ikke skal være noen smutthull, men at ordningen er ment å sikre at mest mulig inntekt og formue skattlegges.
– Den åpningen skal ikke være større enn strengt nødvendig, og derfor vil vi stramme inn. Forslag vil på vanlig måte bli sendt på høring når det foreligger, skriver han.
– Innføring av en ny regel om at Skatteetaten kan gi tidsbegrensede amnesti er begrunnet i behov for effektive virkemidler for å øke etterlevelsen på områder som skattemyndighetene ser at det gjøres mye feil. En amnestiregel gir både en klarere hjemmel, og et styrket virkemiddel, for bruk av egenendringsadgangen og variert virkemiddelbruk, skriver skattedirektør Funnemark i en epost.
Funnemark forteller at Skatteetaten tror en fremtidig ordning med frivillig retting og tidsbegrensede amnesti vil virke sammen med reglene om egenfastsetting, og derfor gi et godt hjemmelsgrunnlag for variert virkemiddelbruk.
«Stort skritt i riktig retning»
Sigrid Klæboe Jacobsen leder Tax Justice Network, som jobber for transparens og mot misbruk av skatteparadiser kaller de foreslåtte endringene for «et stort skritt i riktig retning».
– Forslagene vil føre skatteamnestireglene nærmere de allmenne straffereglene om strafferabatt om man velger å samarbeide med skattemyndighetene og bort fra et rent amnesti som strider med folks allmenne rettsoppfatning, skriver hun i en melding.
– Forslaget om tre års endringsadgang må være veien å gå, legger hun til.
«Bør vurderes om Norge skal vurdere midler fra skatteparadiser»
Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen mener det er positivt at Finansdepartementet tar fatt på arbeidet med å endre ordningen, og at endringene i seg selv også ser positive ut.
Rui tror regjeringen i det videre arbeidet må vurdere om man bør begrense adgangen ytterligere.
– Det bør vurderes innført et krav om at den som ved frivillig retting fører midler inn til Norge, redegjør for midlenes opprinnelse. Hvordan ble disse pengene tjent? Skattemyndighetene bør ikke komme i en situasjon hvor det tillates at midler som kan stamme fra annen kriminalitet enn skatteunndragelse, slippes inn i den norske økonomien. Norske myndigheter bør som utgangspunkt heller ikke slippe inn midler til Norge, som kan stamme fra skatteunndragelser i andre land, skriver han i en epost.
– I forlengelsen av dette, bør det vurderes om det skal aksepteres at midler fra skatteparadiser føres inn i Norge gjennom frivillig retting, mener Rui.
Jusprofessoren påpeker at kjernen i en amnestiordning bør være saker der skattyter ikke kan klandres for å ha misforstått regelverk eller faktum.
– Det bør derfor vurderes om skatteunndragelser som er gjort med full innsikt og hensikt, og som refererer seg til betydelige beløp bør omfattes av ordningen med frivillig retting, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.