Kvinnen tapte over 150.000 kroner etter at hun i fjor ble utsatt for svindel, og gikk rettens vei for at Sparebank 1 Østlandet skulle tilbakeføre beløpet.
Banken ble først frifunnet i tingretten for tilbakeføringskravet, men lagmannsretten slo fast at det er banken som skal bære tapet. Onsdag kom dommen fra Høyesterett som konkluderer med at ansvaret ikke kan veltes over på kunden etter å ha vært utsatt for såkalt «Olga-svindel».
«Olga-svindel» går ut på at eldre personer blir oppringt av noen som utgir seg for å være banken, for så å bli lurt til å gi fra seg personopplysninger, koder og passord så svindlerne får tilgang til å føre penger ut av konto. Navnet kommer av at svindlerne ofte har plukket ut navn som var populære for mange år siden.
– Det var fantastisk å kunne fortelle henne det. Hun ble kjempeglad, sier advokat Amund Noss i advokatfirmaet CMS Kluge.
Sammen med advokat Asle Bjelland representerte Noss kvinnen både i lagmannsretten og i Høyesterett.
Noss og kollegaen Andrea Nyland Haugen overtok saken etter at kvinnen gikk på nederlag i Glåmdal tingrett. Ankesaken ble et slags spleiselag, hvor de to kollegene tok saken på såkalt «no cure – no pay», mens Forbrukerrådet garanterte for saksomkostningene kvinnen risikerte å skylde Sparebank 1 Østlandet hvis hun tapte saken.
– Det har vært ganske tøft av henne å ta belastningen av å kjøre en pilotsak vi tror mange andre kan ha gleden av.
Flere får erstatning
– Hvilken betydning har denne dommen for fremtidige «Olga-saker»?
– Vi mener dommen har stor betydning. Høyesterett har kommet med en prinsipiell avklaring. Sparebank1 Østlandet har allerede varslet at banken vil betale erstatning til alle sine kunder som har vært utsatt for denne typen svindel. Dommen vil også få betydning for andre bankers kunder med lignende saker.
Noss forklarer at Høyesterett foretar en generell tolkning av uttrykket «forsettlig» i Finansavtaleloven, som det tidligere har hersket uklarhet om.
– Høyesterett avklarer hva det betyr at man må ha vært forsettlig etter Finansavtaleloven.
Som følge av Høyesteretts dom kan også personer som allerede har måttet bære hele tapet etter lignende saker, ha krav på tilbakebetaling, ifølge Noss.
– CMS Kluge deltar i et rettshjelpsprosjekt som heter ID-juristen. Svindelofre som lurer på om de har krav på tilbakebetaling kan henvende seg til ID-juristen for å få en vurdering.
– Helt urealistiske krav
I 2020 vant forbrukeren frem i en annen Høyesterettssak som gjaldt misbruk av Bank ID. Olga-svindelsaken er dermed den andre saken der Høyesterett dømmer i favør av forbruker ved misbruk av Bank ID.
– Det er viktig at man fortsetter å øke sikkerheten rundt Bank ID, og at man ikke stiller helt urealistiske krav til hvor aktsomme brukerne skal være. Samlet sett gir disse dommene et viktig korrektiv til bankene, sier Noss.
Som følge av Høyesteretts dom blir Sparebank 1 Østlandet nødt til å betale saksomkostningene på til sammen 938.700 kroner, samt bære kvinnens tap på 150.000 kroner.
Kvinnen ble likevel ansett å ha opptrådt «grovt uaktsomt» etter finansavtaleloven § 35 tredje ledd, og må derfor dekke egenandelstaket på 12.000.
– Naturligvis skuffet
– Banken er naturligvis skuffet over resultatet. For banken har dette vært en viktig prinsippsak å få avklart, og ulike rettsinstanser har kommet til forskjellig resultat. Banken har forståelse for kundens vanskelige situasjon, men samtidig gjelder det forhold helt utenfor bankens kontroll. Det er bakgrunnen for at banken har vært opptatt av å få domstolenes avklaring på fordelingen av risikoen for svindel som dette, sier advokat Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm.
Sparebank 1 Østlandet vil som følge av Høyesterettsdommen betale erstatning til kunden og i de andre sakene banken har hatt med samme sakskompleks, opplyser Perland.
– Det dreier seg om et fåtall saker.
Svindlet for 150.000 kroner
Kvinnen ble i slutten av mai 2020 svindlet for over 150.000 kroner etter å ha blitt oppringt av en mann som utga seg for ansatt i Sparebank 1 Østlandet. Han spurte om hun hadde søkt lån, noe som hun avkreftet.
Kvinnen ble deretter satt over til en annen som utga seg for å være ansatt i banken som skulle hjelpe henne med å slette lånesøknaden, og ba henne om å oppgi personnummer, kode fra BankID-brikke og passord. Ifølge dommen oppga hun kode fra kodebrikken ni ganger, og opplysningene ble brukt til å gjennomføre fire banktransaksjoner.
På fem minutter ble fire banktransaksjoner gjennomført på til sammen 240.336 kroner.
Etter å ha fått en sms fra banken om at telefonnummeret hennes var endret i nettbanken fikk hun mistanke om at hun kunne ha vært utsatt for svindel. Banken fikk avverget deler av beløpet, slik at det endelige tapet utgjorde 153.240 kroner.
Kvinnen klaget Sparebank 1 Østlandet inn for Finansklagenemnda, hvor flertallet mente banken måtte tilbakeføre kvinnens tap, men banken var ikke enig. Tingretten kom frem til at kvinnen handlet forsettlig da hun av egen vilje oppga både passord og kode over telefon, og at det er et kontraktsbrudd med BankID-avtalen som kvinnen hadde inngått med banken.
Lagmannsretten slo imidlertid fast at kvinnen ikke kan anses for å ha handlet forsettlig i deler av hendelsesforløpet, og at banken ikke kan fritas for å dekke kvinnens tap.
Sparebank 1 Østlandet ble i lagmannsretten dømt til betale kvinnen 141.240 kroner og sakskostnadene, men anket videre til Høyesterett.
«Full seier for Olga-svindlet»
– Dette vil lette livssituasjonen for svært mange svindelofre i Norge. Med denne dommen stadfester Høyesterett at banken ikke kan lempe ansvaret over på forbruker når de utsettes for kynisk og profesjonell svindel, sier juridisk direktør i Forbrukerrådet, Tone Molvær Berset, i en pressemelding.
Berset trekker frem at Høyesterett i sin dom påpeker at banken står i en situasjon hvor de lett kan dekke tapet, i motsetning til enkeltforbrukeren, som ville lidd et stort økonomisk tap.
Grunnet de høye saksomkostningene gikk Forbrukerrådet inn som partshjelper i saken. Forbrukerrådet mener dommen sier tydelig ifra om at dersom en kunde får kontoen tømt av svindlere, må banken ta sin del av ansvaret.
– Vi har hele tiden ment at banken, ifølge loven, skal bære ansvaret for situasjoner som dette. Vi er derfor svært godt fornøyde med at Høyesterett nå stadfester dette, sier Berset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.