26. juni 2013 besluttet Olje- og energidepartementet å redusere prisen for transport av gass i Gassled-ledningen i Nordsjøen. Det reagerte eierne av Gassled kraftig på. CapeOmega as (tidligere Njord Gas Infrastructure as), Solveig Gas Norway as, Silex Gas Norway as og Infragas varslet sak mot staten. Bak selskapene står flere av verdens største investorer som UBS, Allianz og Abu Dhabis oljefond.
Disse hadde to år tidligere kjøpt 44 prosent av andelene i Gassled og mente de ikke hadde fått vite at staten kunne endre den fremtidige tariffen. De mente de urettmessig ville gå glipp av 34 milliarder kroner mellom 2016 og 2028 på bakgrunn av at tariffene ble senket.
Tap i alle instanser
De fire saksøkerne mente departementets endring av tariffene var brudd på en bindende avtale, manglet hjemmel, var i strid med grunnlovens paragraf 97 om tilbakevirkende kraft samt i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Staten og departementet avviste alle krav og vant frem både i tingretten i 2015 og lagmannsretten i fjor. I januar ble det klart at Høyesterett tok saken.
Torsdag kom dommen, og Høyesterett er ikke i tvil: Olje- og energidepartementets vedtak i 2013 var i tråd med hjemmelsgrunnlaget.
«Det er, ut fra lagmannsrettens bevisbedømmelse og det materialet som er presentert for Høyesterett, ingen holdepunkter for at departementet har tatt usaklige hensyn hverken ved valget av tidspunkt for tariffreguleringen eller ved fastsettelsen av innholdet. Det fremgår dessuten at blant andre høringssvarene fra eierne i Gassled fikk reell betydning for den nærmere utformingen av de nye tariffene: Departementet besluttet å utsette iverksettelsen til 1. oktober 2016», skriver Høyesterett som anslår effekten av utsatt iverksettelse til fem milliarder 2012-kroner.
«Tariffendringene i 2013 ble utformet slik at de ankende parter i realiteten ikke ble særlig hardt rammet», skriver Høyesterett videre og anslår at kjøperne av Gassled-andelene vil oppnå en realavkastning på minst 4,5-5 prosent før skatt.
Høyesterett slår fast at endringen av tarifforskriften i 2013 hadde hjemmel i petroleumsloven og petroleumsforskriften. «Reguleringen innebar ikke en krenkelse av de ankende parters eiendomsvern etter EMK P1-1. Det er da ikke grunnlag for å kjenne forskriftsendringen ugyldig», skriver Høyesterett som dermed har forkastet anken fra Gassled-eierne.
Staten betaler mest likevel
Frem til og med behandlingen av saken i Lagmannsretten i fjor, var advokatregningen for partene i saken passert 135 millioner kroner som må betales av Gassled-eierne.
De fire saksøkernes innrapporterte saksomkostninger i tingretten på 64.538.125 kroner. I lagmannsretten krevde saksøkerne ytterligere 26.950.199 i saksomkostninger. Statens innrapporterte saksomkostninger for tingretten på 24.650.108 kroner, mens staten krevde 19.711.661 kroner fra motparten i lagmannsretten. For Høyesterett må Gassled-eierne betale statens saksomkostninger på ytterligere 5,3 millioner kroner i tillegg til egne omkostninger som trolig ligger en del høyere. Samlet har dermed saksomkostningene trolig passert 150 millioner kroner – som etter sviende nederlag i alle instanser altså må betales av Gassled-eierne. Men det blir likevel staten som må betale mest. For taperne er nemlig omfattet av det norske petroleumsskatteregimet. Det innebærer at taperne får fradrag for 78 prosent av advokatutgiftene. (Vilkår)
