Da daværende advokat Geir Knutsen i 2016 ble dømt til fengsel for å unndratt skatt og merverdiavgift, mente han at han burde ha sluppet fengselsstraff. Årsaken var at Knutsen mente unndragelsene ble avdekket fordi han selv meldte fra om det via sin advokat og selv bidro til å avdekke forholdet. Knutsen og hans forsvarer, advokat Sverre E. Koch, argumenterte i tingretten for at han skulle ha straffeamnesti og at fastsettelse av straff skulle utsettes med en prøvetid på to år.
Tingretten avviste Knutsens argumentasjon og viste blant annet til «det systematiske opplegget» advokaten hadde utarbeidet for å hindre oppdagelse. Knutsen, som innrømmet straffskyld i tingretten, anket straffeutmålingen til lagmannsretten, som nå har forkastet den.
Frivillig?
I den ferske dommen får han imidlertid lite sympati. Lagmannsretten trekker i tvil hvor frivillig Knutsens innrømmelser i realiteten var. Samme dag som Knutsens advokat varslet skattemyndighetene om den svarte millionomsetningen, tok også Knutsens revisor kontakt med dem og avslørte forholdet. Knutsen hadde på det tidspunktet visst i 14 dager at hans system med doble fakturaer var avslørt av to kolleger. De øvrige advokatene i fellesskapet ble orientert, og kollegene tok også kontakt med Knutsens revisor og berammet et møte. I kjølvannet trakk revisoren seg.
Knutsen fremholdt i retten at han og revisoren hadde en avtale om at revisoren ikke skulle gå videre med saken om Knutsen selv varslet skattemyndighetene i løpet av de nærmeste dagene. Dette benektet revisoren og i dommen kommer det frem at retten ikke stoler på Knutsens forklaring ettersom revisoren «samme dag kontaktet avdeling for skattekrim hos Skatt øst og informerte om saken».
«Søkt og støtende»
Av dommen kommer det frem at det var først da Knutsen i møte med skatteadvokat Koch fikk avklart at reglene om skatteamnesti også omfattet avgiftsunndragelser, at millionomsetningen ble innrapportert. Retten mener dette var for sent til å tilfredsstille vilkårene for såkalt frivillig retting.
«Etter lagmannsrettens syn ville det fremstå som søkt og støtende dersom spørsmålet om frivillighet ble redusert til et kappløp om tid når skattyter vet han er avslørt», heter det i dommen. Retten mener det ikke kan være slik at rettingen anses som frivillig om skattyter rekker å sende inn rettingskravet først. Dommerne fortsetter:
«Avgjørende for om retting er «frivillig» eller ikke, er etter lagmannsretten syn om rettingen er fremkalt ved kontrolltiltak som det, ut fra en totalbedømming av situasjonen, fremstår som påregnelig at vil bli iverksatt».
Retten mener Knutsen allerede 8. januar, da han forsto at forholdet var oppdaget, burde meldt fra til skattemyndighetene.
Lagmannsretten konkluderer med at skattesviket på rundt 12 millioner kroner i seg selv kvalifiserer til mellom tre og fire års fengsel. Avgiftsunndragelsen kvalifiserer til nærmere to år. Knutsen ble også dømt for brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten er enig med tingretten i at Knutsens strafferabatt på 25 prosent er riktig, sett i lys av at den tidligere advokaten i ettertid utarbeidet korrekte omsetningsoppgaver. Selv om det har tatt noe tid å få saken opp for lagmannsretten og dette anses som formildende, opprettholder lagmannsretten fengselsstraffen på tre år og åtte måneder.
Varsler anke
– Nå er vi enige om faktum. Etter vår forståelse av lovteksten skulle han da fått straffeamnesti og straffeutmålingsutsettelse, men lagmannsretten var dessverre uenig, sier forsvarer og skatteadvokat Sverre E. Koch.
– Blir dommen anket?
– Det legger jeg til grunn. Vi skal møtes til uken, sier Knutsens advokat.
En eventuell anke kommer i tilfelle ikke overraskende på politiadvokat Hans Lyder Haare, som har ført saken på vegne av påtalemyndigheten.
– Knutsen fortalte meg allerede da i var i lagmannsretten at han skulle anke til Høyesterett om han tapte. Det kan godt tenkes at den kommer inn til Høyesterett, sier Haare.
Han viser til at det er lite rettspraksis på hva som skal til for å kvalifisere til frivillig retting.
Les DNs dokumentar om avskiltede advokater, der Geir Knutsens «doble bokføring» er nærmere omtalt:
