Toppsjefjobben i Økokrim er en av de mest prestisjefylte i politiet, men det gjenspeiles ikke i den offentlige søkerlisten.

På listen DN har fått innsyn i er det fire søkere. To av dem har bedt om at navnet ikke blir offentliggjort. Begge er menn.

De to andre søkerne, en mann og en kvinne i 30-årene, har ikke toppledererfaring fra politiet. Derimot har de bakgrunn som henholdsvis tolk og personalansvarlig i en lampekjede.

Søknadsfristen gikk ut 12. mai, men først en uke senere ga Politidirektoratet innsyn i listen.

Tidligere statssekretær Pål Lønseth er av flere trukket frem som en av kandidatene. Han er i dag leder for granskningsenheten i PwC. Han ønsker ikke å svare på om han er en av søkerne som har bedt om ikke å få navnet sitt offentliggjort.

– Dette har jeg ingen kommentar til, svarer Lønseth når han blir spurt om han står på listen.

– Er det en jobb du har lyst på?

– Jeg foreslår at du ringer når hele listen er offentlig.

Advokat og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim, Gunnar Holm Ringen, er også trukket frem som mulig kandidat til stillingen. Han er i dag ansvarlig for forebyggende mislighetstjenester og juridiske tjenester i PwC Gransking i Oslo.

– Jeg har ikke noen kommentar til det. Den offisielle søkerlisten kommer vel med navn på fredag. Så jeg foreslår at dere venter på den, sier Gunnar Holm Ringen.

Hedvig Moe har vært konstituert i jobben siden Trond Eirik Schea gikk av i 2019. Hun har tidligere uttalt at hun ikke er søker.

Økokrim har de siste årene vært under hardt press blant annet på grunn av Transocean-saken der ledelsen ble kraftig kritisert for etterforskningen og tette bindinger til staten, som var regnet som fornærmet i saken.

– Nytenkning

Advokat Anders Brosveet har vært forsvarer i en rekke saker der Økokrim har gått på tap, senest i den såkalte Triton-saken, der Høyesterett tirsdag avviste å ta Økokrims anke inn til behandling etter at de tiltalte hadde blitt frikjent i de to tidligere rettsinstansene.

– Det er åpenbart viktig med nytenkning og en grunnleggende fornyelse. Jeg har flere ganger tidligere gitt uttrykk for at det burde gjøres noe strukturelt, sier Brosveet, som ideelt ønsker seg en annen organisering av hvordan økonomisk kriminalitet etterforskes.

– Det burde være nok for en ny økokrimsjef å ta tak i, selv om det ligger på overordnet nivå, sier Brosveet.

Han mener Økokrim i enkelte saker fremstår aktivistiske.

– Det er fortsatt et problem at man opplever det som at enkelte av teamene i Økokrim har en veldig aktivistisk tilnærming til sine snevre saksfelt. Med den konsekvens at teamlederen har ansett sitt teams saksfelt som rettsstatens største utfordring. Det har nok ført til at en del saker er blitt kjørt frem med en intensitet og aktivisme som ikke har vært sunn.

Økokrim avviser denne kritikken.

- Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene som legges frem, sier konstituert Økokrim-sjef Hedvig Moe.

Brosveet mener særorganet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet generelt fokuserer på saker der det offentlige er fornærmet, eller offentlig tilsynsorganer som står bak anmeldelsene.

Også dette avviser Økokrim

– I 2019 var 33 prosent av sakene Økokrim tok inn anmeldt av offentlige organ. Påstanden om at Økokrim generelt fokuserer på saker fra det offentlige, er derfor ikke riktig, skriver Moe og viser til fersk statistikk. Denne viser at 38 prosent av sakene som er tatt inn så langt i 2020, er anmeldt av offentlig organ. For 2018 var andelen 53 prosent.

– Friskt blikk

Med hensyn til Lønseths eventuelle kandidatur mener Brosveet det er positivt at han forutsetningsvis vil tilnærme seg Økokrim med et friskt blikk.

– Det er viktig å sikre tilførsel av ressurser til å følge opp det samfunnsproblemet som økonomiske kriminalitet er. Lønseth, først som statsadvokat, senere i advokatpraksis, ikke minst i et miljø med tett kontakt med næringslivet, borger for en forståelse for prioritering av å påtale økonomisk kriminalitet som rammer bedrifter og andre private aktører. Det å beskytte næringslivet er å beskytte den økonomiske motoren i samfunnet, sier Brosveet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.