Sist uke møtte Leif Botolf Hesle (65) som saksøkt i Asker og Bærum tingrett. Hesle, som ifølge ligningen for 2017 har en formue på mer enn 300 millioner kroner, bestrider at han skal betale tilbake uførepensjonen han har fått gjennom sin tidligere arbeidsgivers pensjonskasse.

I 2001 ble Hesle innvilget uføretrygd fra det offentlige. Diagnosen lød på lumbago, altså ryggsmerter. I kjølvannet fikk han også innvilget uførepensjon gjennom daværende arbeidsgivers pensjonsordning.

Det Hesle unnlot å fortelle da han søkte om uføretrygd hos Bærum trygdekontor, var at han ved siden av sitt virke som avdelingsleder i daværende ABB, drev stort i eiendom og eide en rekke bygårder i Oslo. Den første bygården ble kjøpt i 1992, og i 2006 eide Hesle åtte bygårder i Oslo med totalt 165 leiligheter og 18 næringsseksjoner.

Dømt for trygdebedrageri

Den store eiendomsvirksomheten kom for en dag i forbindelse med at politiet etterforsket en annen sak knyttet til flere av Hesles bygårder. Etter en lengre rettsprosess ble Hesle i 2013 strafferettslig frikjent for å ha medvirket til saken. Han ble imidlertid dømt til syv måneders fengsel for trygdebedrageri og falsk forklaring.

Retten kom til at hans eiendomsportefølje viste at han, da han søkte om uføretrygd, hadde arbeidsevne til å drive næringsvirksomhet. Den kom til at han i hovedsak selv forvaltet bygårdene og leieforholdene. At han ikke tok ut lønn, var ikke relevant, konkluderte dommerne. Han ble dermed dømt til å betale tilbake de drøyt 1,2 millioner kronene han hadde fått utbetalt i uføretrygd fra det offentlige frem til 2006.

Storebrand pensjonstjenester, som utbetalte Hesles private uførepensjon, oppdaget ikke før i februar 2014 at han var blitt fratatt den offentlige uføretrygden og var dømt for trygdebedrageri. De stanset samme måned utbetalingene og varslet at de ville kreve tilbakebetaling av 1.256.977 kroner. Deres påstand er at det var en forutsetning for den private uførepensjonen at Hesle hadde rett på uføretrygd fra det offentlige. Dette bestred Hesle og hans advokat, Eigil Erbe, i retten.

– Man kan ikke lese ut fra vilkårene at Hesle ikke har rett på pensjonsutbetalingene, sa advokat Erbe, og fortsatte:

– Det er to helt forskjellige saker. Navs vedtak bygger på loven, mens Aibels må bygge på vilkårene, sa Erbe.

Han viste til at det ikke var omstridt at Hesle av medisinere ble vurdert til å være 100 prosent arbeidsufør på grunn av lumbago.

Erbe påpekte også at Hesle, mens han var i full jobb, hadde bygget seg opp i eiendom på si.

– Som å kjøpe en aksje

Da Leif Botolf Hesle inntok vitneboksen i tingretten var han opptatt av å minimere dimensjonene på eiendomsvirksomheten.

– Det er veldig oppblåst dette med at å kjøpe bygårder og eie dem skal ha tatt så mye tid. Det er som å kjøpe en aksje. Det er ikke noe annet, sa Hesle.

– Når jeg får vite om en gård som er til salgs, får jeg megleren til å sende et prospekt til banken. Dette går fort. Det er ofte over på noen timer, skisserte han. Dessuten hadde han en person til å forestå håndverksmessig vedlikehold, samt at han hadde regnskapsfører, forklarte han.

– Hva skal man jobbe med som gårdeier hvis man ikke gjør håndverk eller regnskap, spurte Hesle, og så direkte på pensjonskassens advokat.

– Du har reist sak mot meg. Hva mener du jeg skulle gjort da? Jeg mener jeg ikke har fått noe urettmessig, fortsatte han.

Hesle er tidligere straffedømt. I 2013 ble han dømt til syv måneders fengsel for trygdebedrageri og falsk forklaring. Hesle fremholdt at han er uskyldig dømt. Forsøk på å få saken gjenopptatt har så langt strandet.

Pensjonskassens advokat spurte Hesle hvor mange gårder han eier nå.

– I dag? Jeg er ikke helt sikker.

– Kan du estimere?

– Det er kanskje 10–12 stykker. Da må jeg telle over. Det er vanskelig, svarte Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate.

Syv år

Selv om Hesle ikke protesterte da Aibel stanset pensjonsutbetalingene i 2014, nekter han å betale tilbake pengene han hadde fått. Årsaken er at da Nav i 2006 fattet midlertidig vedtak om å stoppe uføretrygden, sendte Hesles daværende advokat beskjed til Storebrand Livsforsikring, uten å få noen reaksjon.

Da dommen mot Hesle ble rettskraftig, tok advokaten nok en gang kontakt med Storebrand. Da kom reaksjonen. Utbetalingen ble stanset og kravet om tilbakebetaling kom kort tid etter. Årsaken til den manglende reaksjonen syv år tidligere, viste seg å være at det første brevet fra advokaten hadde blitt feilarkivert.

Hesle og hans advokat mener at dette, samt at tidsbruken fra 2014 gjør at hele kravet er foreldet.

Under sin prosedyre la advokat Erbe til at Hesle uansett ikke har midler til å betale penger til pensjonskassen.

– Det er gått til livsopphold. Intet er i behold, sa Hesles prosessfullmektig.

Dom i saken er ventet i løpet én ukes tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.