Da Håkons gate 12 i Oslo ble solgt i 1992 ble det inngått en muntlig avtale om delt eierskap, ifølge lngvar Brudeli. I 2016 saksøkte Brudeli mannen som har skjøte på gården, Odd Kåre Markegård, og hans medeiere, med krav om 40 prosent eierandel.

Markegård nekter for at det ble inngått noen slik avtale.

Nå har Oslo tingrett gitt Brudeli medhold, på tross av dommen slår fast at dokumentasjonen har klare huller i forhold til det som er vanlig ved eiendomskjøp.

- Brudeli kan hverken legge frem noe kjøpekontrakt eller skjøte, det påståtte erverv er ikke tinglyst, heter det i dommen.

Laila Marie Bendiksen, advokat i Lexproperty Advokatfirma, representerer Odd Kåre Markegård og Oslo Eiendomsinvest. Hun utelukker ikke en anke.

– Vi har registrert at dommeren har vært i tvil. Vi mener at dommen er feil og er vel litt overrasket over resultatet, sier hun.

Ønsket uklarhet?

Retten skriver at kravet springer ut av et hendelsesløp som strekker seg helt tilbake til 1992, der kravet om sameie-rett bygges på flere ulike hendelser, og konkluderer med at partene utvilsomt hadde et «prosjekt» sammen i eiendommen.

– Bevisbildet rundt eiendomservervet og prosjektet preges både av ufullstendighet, omtrentligheter og manglende transparens vedrørende de reelle, underliggende rettsforhold; noe begge parter tilsynelatende har sett seg tjent med og tilsynelatende har anvendt metodisk, heter det i dommen, som er avsagt under uttalt tvil.

Store verdier

Finansavisen omtalte nylig saken, og innhentet et grovt estimat på verdien fra en eiendomsmegler. Basert på kvadratmeterpris i området og areal regnet han seg frem til en salgsverdi på 85 millioner kroner, men trakk fra 25 millioner kroner fordi bygningen har stort behov for oppgradering. Dermed kan verdien være rundt 60 millioner kroner, noe som betyr at striden står om rundt 24 millioner kroner.

I 1992 var boligmarkedet helt på bunn i Norge, etter et kraftig fall på slutten av 80-tallet. Så selv om bygården har stått tom, uten leieinntekter, har verdien økt kraftig.

Får ikke dekket saksomkostninger

Ifølge dommen har Brudeli ved flere anledninger vært oppført som medeier, senest ved en rettskraftig kjennelse i en tidligere rettssak, der Markegård ble saksøkt av selskapet som solgte bygården i 1992.

Begge parter får kritikk i dommen, og selv om Brudli normalt ville fått saksomkostningene dekket av motparten ved en slik seier, må begge parter dekke egne utgifter, som beregnes til drøyt 1,9 millioner for Brudeli og i overkant av 3,2 millioner for de saksøkte. Dommeren mener begge parter har hatt rikelig med muligheter gjennom årene til å sikre beviser for sine krav, og blitt oppfordret til dette, uten å gjøre det.

Dommeren skriver at dette har vært negativt for samfunnet og at eiendommen fremdeles er ubebodd og ubeboelig.

Dokumentert eierskap

Advokat Bendiksen sier hun og klienten ikke har fått studert dommen nøye nok ennå, men mener det er sentrale elementer som ikke er vurdert og at det «ikke er uaktuelt å anke».

– Markegård er sterkt uenig i avgjørelsen og begrunnelsen. Han har et klart dokumentert eierskap til eiendommen og har forholdt seg som eier i alle år, sier hun.

– Det mener retten han ikke har gjort?

– Og det er han uenig i. Juridisk sett må man normalt dokumentere et eierskap. Her har man ikke kontrakt eller betalt kjøpesum, sier hun.

Motparten Ingvar Brudli sitter på restaurant når DN ringer.

– Jeg har ikke lest dommen i detalj, sier han.

Han vil ikke fortelle hvordan han har forholdt seg til saken gjennom flere år eller hvordan han ser på muligheten for anke, utover at «det er et mål for alle å bli ferdige».

Meget spesiell sak

Advokat Odd Roar Tvedt i advokatfirmaet Kluge representerer sønnene til Odd Kåre Markegård og ett selskap, som alle er medeiere i gården.

-Vi har ikke fått studert og diskutert dommen med våre klienter, men de var både skuffet og overrasket over domsresultatet, sier han.

Han sier ankespørsmålet skal diskuteres neste uke. Uten å foregripe hva konklusjonen blir mener han saken er såpass spesiell og prinsipiell at den trolig kan bli tatt opp av høyesterett.

- Den berører sentrale rettslige spørsmål om hvordan man kan bli eier av en fast eiendom, sier han.

-Det er en spesiell sak?

- Den er meget spesiell. Jeg har aldri vært borti maken, sier Tvedt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.