Mandag melder amerikanske FBI at de har beslaglagt yachten til den styrtrike oligarken Viktor Vekselberg.
Slik så yacht-aksjonen ut mandag:
Videoen er publisert av amerikanske myndigheter. Båten ble beslaglagt i havnen utenfor Palma de Mallorca i Spania.
Viktor Vekselbergs yacht Tango er den første beslagleggelsen gjennomført av den nye amerikanske "task force"-gruppen KleptoCapture, opprettet spesielt for å håndheve USAs sanksjoner mot Russland.
- Dagens aksjon gjør det klart at korrupte russiske oligarker ikke kan unngå sanksjoner for å leve et liv i luksus mens uskyldige Ukrainere lider, sier viseriksadvokat Lisa O. Monaco i en pressemelding fra det amerikanske justisdepartementet.
Yachten Tango er verdsatt til hele 90 millioner dollar. Den er tegnet av norske Peder Eidsgaard, og ble levert til Vekselberg i 2011, flere år før Vekselberg ble sanksjonert av USA i 2018.
Som DN omtalte i en dokumentar sist uke, ble Vekselbergs yacht og privatfly frosset i mars 2022 av USA, tre uker etter Russlands invasjon av Ukraina.
Også Australia og Storbritannia har sanksjonert Vekselberg etter Russlands invasjon av Ukraina. EU har foreløpig ikke satt Vekselberg på sin sanksjonsliste. Samtidig varsler EU mandag at de vurderer nye sanksjoner rettet mot Russland.
Yachten er nå beslaglagt av amerikanske myndigheter. AP skriver at agentene som gjennomførte razziaen også fikk med seg dokumenter og datamaskiner som vil bli analysert, for å få bekreftet at Vekselberg er den reelle eieren.
Milliardomsetning i Norge
Den ukrainskfødte oligarken Vekselberg har noen av Norges aller største virksomheter på sin kundeliste, som hovedeier i den sveitsiske pumpeprodusenten Sulzer, og Sulzers tre norske datterselskaper. Equinor, Aker BP, Conoco og statlige virksomheter som Statsbygg og Forsvarsbygg har kontrakter med Sulzer-konsernet.
Siden Sulzer ble sanksjonert i april 2018, har de norske datterselskapene omsatt for rundt en milliard kroner i Norge, som omtalt i DN sist uke. Sulzers varer og tjenester brukes i alt fra Oslo kommunes avløpsnett, til Bygdø kongsgård, til pumping av olje fra plattformer inntil land.
Slik sanksjonsreglene til USA er bygget opp, er det ikke forbudt å handle med selskaper eid under 50 prosent av sanksjonerte personer. Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon fra børsen SIX, der Sulzer er notert, eier Vekselberg 48,82 prosent av Sulzer i dag. Han måtte selge seg kraftig ned da han ble sanksjonert i 2018. Inntil da hadde han eid 63 prosent.
På grunn av forskjeller i sanksjonssystemet i USA og EU, kan norske kunder måtte vurdere Sulzer-innkjøp på nytt hvis EU skulle sanksjonere Vekselberg. I EU-systemet, som Norge implementerer, handler det ikke om 50-prosentgrensen, men om hvem som reelt kontrollerer selskapet.
Sulzer avviser sanksjonstrøbbel
Sulzer har overfor DN avvist at selskapet kan komme en vanskelig situasjon hvis EU sanksjonerer Vekselberg. Sulzers pressetalsmann Domenico Truncellito har uttalt til DN at Vekselberg ikke får utbytte, og at han hverken kan kjøpe eller selge aksjer i selskapet.
– På tross av USA-sanksjonene mot Vekselberg siden 2018, har selskapsstrukturen gjort det mulig for oss både å operere i USA og utvikle Sulzer globalt. Ettersom den største eieren heller ikke kontrollerer Sulzer, vil ikke EU-sanksjoner gjøre noen forskjell. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.