På få år bygde Per Karsten Ims og Bo Christer Wik et milliardimperium på salg av borettslagsleiligheter, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er bare kaos. Vi mottar krav vi ikke forstår noe av. De holder heller ikke løftene sine, sier Aslaug Bull, styreleder i borettslaget i Skovveien 2 i Oslo – et bygg kjøpt, utviklet og solgt av de to eiendomsutviklerne.

I dette borettslaget venter beboerne fortsatt på at Ims og Wiiks selskap Nunkun skal pusse opp fellesarealene.

Beleilig lov om borettslag
2005 var et gullår for de to kameratene med 400 solgte leiligheter og 182,7 millioner før skatt. Fremgangsmåten deres gikk ut på å kjøpe leiligheter og selge dem videre med god fortjeneste. Hver avkastning ble skutt inn i nye bygårder, og forretningene deres ble godt hjulpet av en lov fra 2005 som sier at hvem som helst kunne stifte borettslag. Rundt 1.200 borettslag av en total på 7.000 er opprettet de siste tre årene.

Med den nye loven var det fritt frem for Ims og Wiik å selge små, nyoppussende leiligheter med lave innskudd og lav rente.Utbyggerrisikoen var minimal og lån til kjøp og oppussing ble veltet over på borettslaget som fellesgjeld med det samme kjøperne overtok bygårdene.





Sugerrør inn i borettslaget
I Arupsgate 22 i Gamlebyen kjøpte folk til fastpris på 59.000 kroner. «Første mann til mølla» het det i salgsannonsen. Riktignok var det fellesgjeld på 1,2 millioner kroner, men det meste av den var avdragsfri i ti år. Med det lave rentenivået var husleien bare 5700 kroner i måneden.

De to gründerne fant nok en modell for å tjene penger på borettslagsmodellen. Tomt og bygård ble skilt i to ulike selskaper. Mens bygården ble solgt som borettslag, måtte de nye beboerne betale en årlig leieavgift for tomten til tomteselskapet. Alt fra noen ti tusen kroner til flere hundre tusen kroner i året. Eierne av tomten: Ims og Wik – som dermed sikret seg et sugerør inn i borettslagene de nettopp hadde kvittet seg med.

Håndverkere fikk ikke pengene sine
Mens boligprosjektene økt, gjorde gjelden det samme. Ims og Wiik fikk stadig telefoner fra rasende håndverkere.

– Åh grøss... De var noen ordentlig ekle fisker, sier malermester Tom Beving til Dagens Næringsliv. Han utførte flere oppdrag for Bo Christer Wik og Per Karsten Ims.

– Jeg måtte bort på kontoret der med en litt skarp tone. De skyldte meg over en million kroner på det meste. Det er mye penger for et lite malerfirma.

Til slutt var det bare inkasso og trusler om konkursbegjæring som hjalp. Fortsatt mangler han 30.000–40.000 kroner i renter, men Beving orket ikke krangle mer.

Nytt lån - kreditorene måtte vente
I mai 2006 hadde det forfalt regninger på over åtte millioner kroner. Mange av dem var forfalt året i forveien, men var fortsatt ikke betalt. Regningene fortsatte å strømme på og snart var gjelden økt til 1,6 milliarder kroner. Forsinkelser og mangelfull planlegging hadde kostet millioner av kroner i utbetalinger til boligkjøpere.

I løpet av fjoråret ble et lån i Glitnir utvidet, og rundt 400 millioner friske kroner sprøytet inn i Nunkun, selskapet til Ims og Wiik. Rundt 250 millioner kroner ble brukt på kjøpesenteret Rosen i Jönköping. En egen pott ble satt av til fremtidige investeringer. Kreditorer måtte vente.

Selskaper eid av Per Karsten Ims og Bo Christer Wik har på snaue to år hatt 17 saker til behandling hos namsmannen. Siden mars er regninger for nesten seks millioner kroner blitt sendt til inkasso og tvangsinndrivelse hos namsmannen.

- Slitsom kamp
Styreleder Glenn Hellekjær i Majorstuveien 32 beskriver to år med telefoner, purringer, advokater og krangler om brutte løfter.

– Hadde de nå ennå solgt seg ut, slik at vi kan komme med i Boligbyggelagenes Sikringsfond. Det har vært en langvarig og fryktelig slitsom dragkamp. Og for å si det mildt: Jeg synes de har skviset sitronen ganske godt, sier Hellekjær.

Over hele Oslo strømmer klagene inn og flere borettslag venter på oppussing av fellesarealer.

Styremedlem Stein Mathisen har brukt et halvt årsverk på å rydde opp å få gjelda i borettslaget til å stemme overens med antallet leiligheter som er solgt, finne dokumentasjon på hvem som har utført byggearbeidene og purret på husleien for leiligheter som fortsatt ikke er solgt. Leiligheter som Nunkun skal betale husleie for.

– Det kommer litt penger dann og wann, sier Mathisen. Husleien hans er doblet på et par år.

La om virksomheten
Utpå nyåret i år kom følgende pressemelding:
«Siste halvannet år har selskapet gjennomgått en vesentlig restrukturering og reorganisering. Som et ledd i restruktureringen skifter selskapet også navn fra Nunkun Holding til Nordisk Eiendomsforretning AS» sto det. Virksomheten skulle legges om. Borettslagsmodellen var forlatt. Nå skulle det leies ut og satses på næringseiendom.

Kommunalminister Kleppas innstramminger på borettslagsmodellen forrige fredag, hadde lite å si for Per Karsten Ims og Bo Christer Wik. De har nå bygget seg opp en eiendomsmasse på 900 leiligheter og 100.000 kvadratmeter kontorlokaler.

Hverken Ims eller Wiik ønsket å stille opp i intervjuavtale med Dagens Næringsliv, men har besvart spørsmål om næringsvirksomheten på e-post. Ims benekter at han selskapet har drevet lånefinansiert oppkjøp og drøyet betaling av regninger.