Spania vil i verste fall trenge et helt norsk oljefond i hjelp utenfra for å redde økonomien fra kollaps, tror banker og økonomer.
Analyser fra storbanker som JP Morgan og HSBC anslår at en internasjonal redningspakke for Spania – EUs fjerde største økonomi – kan komme til å koste 150– 450 milliarder euro over tre år.
Beløpet tilsvarer mellom 1.140 og 3.425 milliarder kroner. Statens pensjonsfond utland, også kjent som oljefondet, hadde i helgen en markedsverdi på 3.472 milliarder kroner.
– Det ser ut til at Spania er kommet til det punktet hvor landet ikke kan bære byrden alene, sier JP Morgans sjeføkonom for Europa, David Mackie.
Anslag varierer
Statsminister Mariano Rajoy vil ikke engang snakke om noen internasjonal redningsoperasjon for Spania. Men flere ledende finansinstitusjoner har likevel anslått hva det kan komme til å koste å gi landet slik hjelp.
Banken HSBC peker i en rapport til sine kunder på at kostnaden kan bli hele 450 milliarder euro over tre år, et beløp som inkluderer 100 milliarder til kriserammede banker i Spania.
HSBC understreker samtidig at et slikt scenario er usannsynlig fordi ingen ønsker at Spania skal bli tvunget til å be om krisehjelp. Grunnen er at det vil sende et signal om at eurokrisen har nådd et helt nytt nivå.
– Vil komme i juli
JP Morgen tipper at en spansk redningsaksjon vil komme til å koste 350 milliarder euro, inkludert 75 milliarder til finanssektoren, fram mot 2014.
Men økonomen Edward Hugh i Barcelona er enda mer pessimistisk med hensyn til banksektoren, som han tror alene vil trenge inntil 200 milliarder euro.
– Et eller annet forsøk på å redde Spania er sannsynlig og vil trolig komme i juli, sier Hugh.
Da vil det greske valget 17. juni være unnagjort, og EUs nye redningsfond ESM er klart til bruk.
Sammensatt
Situasjonen i Spania har de siste ukene stått stadig mer sentralt i gjeldskrisen i eurosonen. Fredag var det for Spania dyrere enn noen gang, siden euroen ble lansert, å låne penger på de internasjonale finansmarkedene.
Hittil har tre EU-land blitt tvunget til å ta imot internasjonal krisehjelp. Hjelpepakken til Irland kom på 85 milliarder euro og til Portugal på 78 milliarder. Hellas har hittil blitt lovt 292 milliarder i økonomisk hjelp. Spanias lånerenter har nært nådd nivået som tvang disse tre til å be om hjelp.
Sløsing i Spanias mektige regioner og at banksektoren ble hardt rammet av en eiendomsboble som brast for fire år siden, er viktige grunner til landets problemer.
Den spanske regjeringen har hevet skattene, kuttet i offentlige utgifter og reddet kriserammede banker for å få bukt med problemene. Den mener det nå er opp til EU å opprette et nytt finanspolitisk organ for å bedre styringen av eurosonen og forsikre markedene om at valutasamarbeidet er irreversibelt.
Les også:
- La spanske banker gå konkurs
<b>- Spanske banker kan tape opp mot 260 mrd. euro</b>
<b>Det blir et sjokk. Full krise. Kaos</b>
- Eurokrisen truer verdensøkonomien
<b>- Spania vil forbli i resesjon</b>
<b>Fem spanske banker blir nedgradert</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.