Høyesterett har besluttet at den ikke aksepterer PSTs beslag av filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens upubliserte filmmateriale. Det kom frem da kjennelsen ble lest opp på en offentlig votering i Høyesterett i dag klokken 13.
Beslutningen innebærer at beslaget oppheves.
Staten må tilsammen betale rundt 500.000 kroner i saksomkostninger til Rolfsen og Redaktørforeningen, som har vært partshjelp for Rolfsen.
Les reaksjonene på dommen her: - Slik jeg ser det har høyesterett aldri gått så langt i å beskytte journalistisk materiale
Rolfsen brakte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) inn for retten etter at PST 8. juni beslagla upubliserte opptak av en 18 år gammel etnisk norsk mann som angivelig var på vei til Syria for å slutte seg til IS. Tidligere hadde både Tingretten og Lagmannsretten gitt PST medhold i deres standpunkt om at beslaget er lovlig fordi opptakene kan avsløre rekruttering av norske fremmedkrigere, og at beslaget ikke er i strid med kildevernet.
Høyesteretts pressemelding om saken kan du lese lenger nede på siden.
Opptakene på minnebrikker og harddisk som ble tatt fra Rolfsens hjem og bil under en razzia i sommer viser blant annet 18-åringen under en kjøretur til Göteborg der han senere blir arrestert av svenske Säkerhetspolisen. Razziaen fant sted etter at PST hadde avlyttet samtaler mellom Rolfsens medarbeider Khan Farooq og islamist Ubaydullah Hussain.
Råmaterialet er fra innspillingen av en dokumentarfilm Rolfsen lager om islamistgruppen Profetens Ummah.
PSTs etterforskning dreier seg i hovedsak om hvorvidt 18-åringen var på vei til å slutte seg til IS, og om Ubaydullah Hussain og Profetens Ummahs rekrutterer IS-soldater i Norge. Med i bilen på vei til Landvetter i Gøteborg var Farooq, som til daglig jobber som journalist i Dagbladet.
Da saken ble behandlet i Høyesterett i begynnelsen av november sa PST at Farooq med dette kan ha medvirket til kriminell handling og at han i beste fall har hatt uvanlig tette bånd til islamist-kildene og opptrådt «etisk på kanten».
Trodde på seier for Rolfsen
Etter dommen i Lagmannsretten erklærte Norsk Redaktørforening partshjelp til Rolfsen, og en av landets fremste eksperter på medierett, ytringsfrihet og kildevern, foreningens advokat Vidar Strømme, avholdt egen prosedyre i Høyesterett.
I forkant av den offentlige voteringen i dag, sa Strømme til DN at han trodde på seier.
- Jeg tror vel at det er mest sannssynlig at Høyesterett kaller inn til offentlig votering hvis pressen får medhold, men jeg vet ikke om det er riktig.
Strømme mener det vil få uheldige konsekvenser om PST får medhold etter et slikt beslag.
- Da er jeg redd for at man får en tydelig demonstrasjon av "chilling-effekten", som betyr at kilder skremmes vekk og at det vil bli nærmest en bråstopp for informasjonen på dette området. At ingen tør si noe som helst om radikalisering og prosessene bak at noen blir fremmedkrigere og terrorister, sier han.
Les også: Kildevernet prøves for Høyesterett
I tillegg til Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, har Knut Olav Åmås i Fritt Ord, William Nygaard i Norsk Pen, Thomas Spence i Norsk Journalistlag og Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund offentlig gått ut og støttet Rolfsens sak. Sistnevnte tok sågar initiativ til en kronerulling for å hjelpe filmskaperen med å finansiere saken mot det de nevnte aktørene mener er et angrep på pressens kildevern og som de frykter vil få ringvirkninger.
Kan nekte å oppgi kilder
Det juridiske kildevernet er forankret i straffeprosessloven §125 og tvisteloven §22-11 og er en lovbestemmelse som gir redaktører rett til ikke å oppgi sine kilder.
Den gis også i pressens egne etiske regelverk Vær Varsom-plakaten:
3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
Kildevernet kan imidlertid måtte vike dersom det besluttes at hensynet til politiets oppklaring av kriminelle forhold veier tyngre.
Les også: PST får se filmene
Flere kilder har trukket seg
Overfor NTB har Rolfsen understreket at politiets razzia hjemme hos ham ikke hadde som mål å stanse en konkret terrorhandling, da 18-åringen som var på vei til Syria hadde blitt arrestert 13 timer før politiet banket på filmskaperens dør. Før kjennelsen fredag sa filmskaperen til DN at dokumentarfilmen hans allerede har lidd under saken.
- Seks stykker har trukket seg og filmen er skadelidende allerede. Jeg får ikke sjansen til å fortelle hele historien, men håper fortsatt at vi får vist filmen, sier Rolfsen og legger til at han og politiet i disse sakene har forskjellige roller og at begge er viktige for å belyse temaet ekstremisme og radikalisering.
Fra før er Rolfsen kjent for å skildre kritiske forhold i det norsk-pakistanske miljøet i Norge gjennom spillefilmer som «Izzat» i 2005 og «Haram» i 2014, i tillegg til dramaserien «Taxi» som ble sendt på NRK i 2011.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.