Det har vært sammenhengende uro i verdensøkonomien siden finanskrisen rammet USA med full tyngde for vel syv år siden. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdensbanken har nedjustert vekstprognosene for verdensøkonomien de siste ukene.

Kapitalflukt fra Kina

Kredittvurderingsselskapet Moody’s konkluderer i en ny rapport at USA og Kina utgjør den største risikoen for den globale økonomien i 2016. Hovedårsakene er svakere vekstutsikter for den kinesiske økonomien og forventninger om at den amerikanske sentralbanken skal sette opp renten.

Den kinesiske presidenten sa denne uken at landets økonomi må vokse med minimum 6,5 prosent de neste årene. I år forventes veksten å havne på 6,9 prosent og myndighetene har virkemidler tilgjengelig som de kan sette inn for å holde aktiviteten oppe.

Kinesiske investorer er nervøse. I de første åtte månedene ble det overført over 500 milliarder dollar fra Kina. Nesten 40 prosent av dette beløpet forsvant i august måned, ifølge statistikker fra det amerikanske finansdepartementet.

Kapitalflukt – vekk fra fremvoksende markeder og til mer stabile økonomier, som blant annet den amerikanske, utgjør en risiko, ifølge Moody’s.

- Det har vært mye snakk nylig om implikasjonene kapitalmarkedsstrømmene har på den globale veksten og risikoen dette utgjør for finansiell og økonomisk ustabilitet. Vi mener dette utgjør en stor risiko, sier direktør Alastair Wilson hos Moody’s til CNBC.

Moody’s spår at den kinesiske økonomien vil få en vekst på 6,3 prosent i 2016 – 0,2 prosentpoeng lavere enn hva myndighetene lover.

Nervøse markeder

Internasjonale selskaper som er blitt avhengig av den kinesiske økonomien er hardt rammet – ikke minst amerikanske eksportører som også har en sterk dollar å forholde seg til.

«Hendelser som en innstramming av pengepolitikken i USA kan føre til sjokk som potensielt kan merkes over hele verden. Dette kan påvirke kapitalstrømmene og investorsentimentet», skriver Moody’s.

Det er kapitalstrømmene som kan føre til de største utslagene for land over hele verden – ikke minst sårbare fremvoksende økonomier som har hatt en høyere rente enn USA, Europa og Japan de siste årene.

- Vi ser veldig nervøse markeder, vi opplever at kapitalstrømmene reverseres; det pågår store endring – drevet av ting som egentlig ikke burde ha noe å si. Det kinesiske børskrakket burde ikke ha noen betydning for den globale veksten i seg selv, men det forårsaket stor endringer i kapitalstrømmene. Uforutsigbarheten i kapitalstrømmene, og hva dette vil bety for de mer utsatte landene – og de finnes over hele verden – er trolig det alvorligste, sier Wilson.

Kinesisk børsrally

Kinesiske myndigheter har stabilisert aksjemarkedet etter kollapsen i vår hvor børsverdier på over 30000 milliarder kroner forsvant. Investorer har slikket sårene og klart å selge seg ned.

Siden bunnen ble nådd den 26. august har nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen steget med over 19 prosent og kan i løpet av dagen være inne i et «bull market» med en oppgang på 20 prosent.

- Alle selgerne som hadde behov for å selge har gjort det. Myndighetene har lykkes med å slå ned på shortsalg. Derfor er det enklere for markedet å gå opp – spesielt i og med at det er forventninger om at Kina vil kutte rentene igjen og komme med nye tiltak, sier seniorstrateg Francis Cheung hos meglerhuset CLSA til Bloomberg News.

 

Integrering i finansmarkeder

Det er forventninger om at Kina vil bli tettere integrert i de internasjonale finansmarkedene om kort tid. Sentralbanken jobber med en ny løsning som skal gjøre det mulig for investorer å handle aksjer notert ved Shenzhen-børsen via Hong Kong-børsen.

I tillegg forventes det at MSCI vil inkludere kinesiske teknologiselskaper som er børsnoterte i USA i teknologiindekser allerede i november, skriver Wall Street Journal.

Blant selskapene som vil inngå er søkemotortjenesten Baidy, handelsselskapet Alibaba og konkurrenten jd.com. Goldman Sachs anslår at investeringer på 78 milliarder dollar kan finne veien inn i kinesiske teknologiaksjer etter at dette skjer.

- Da jeg nylig møtte investorer i Kina og USA var jeg overrasket over å se den store interessen, sier sjefstrateg for Kina hos Goldman Sachs, Kinger Lau, til WSJ.

Det Internasjonale Pengefondet (IMF) vurderer også å la den kinesiske valutaen inngå i kurven for spesielle trekkrettigheter (SDR) – pengefondets egen internasjonale valuta.

Nordea tror dette er nært forestående.

«Det vil uten tvil bli jubel hos mange hvis Kina klarer å få valutaen inkludert i SDR-kurven. Vi mener det er svært sannsynlig at dette kommer til å skje. Vi anslår vekten av yuan i den nye SDR-kurven vil bli på like under 15 prosent. De fleste fordelene vil komme på mellomlang og lang sikt», skriver senioranalytiker med ansvar for Asia, Amy Yuan Zhuang i en markedsoppdatering.

 

Markedene

Det er tendenser til et børsrally i deler av Asia – ledet av de kinesiske børsene. I Sørøst-Asia er det en svak nedgang ved lunsjtider lokal tid.

Kinesiske småinvestorer er tilbake i det kinesiske aksjemarkedet. Det forventes at myndighetene vil tilrettelegge for at det skal bli enklere for utenlandske investorer å handle aksjer i børsnoterte kinesiske selskaper ved Shenzhen-børsen direkte.

I et referat fra det siste sentralbankmøtet i Japan er medlemmene optimistiske til utsiktene for den japanske økonomien, men advarer om at svakere vekst i fremvoksende markeder kan ramme den japanske eksporten.

DN Direkte gir deg siste nytt om markedene fra Asia til Europa de neste timene.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

morten.iversen@dn.no