KrF-leder Knut Arild Hareide sier det er av stor betydning for Norge at forholdet til Kina ble normalisert i 2016.
– Samtidig opplever vi at regjeringen i tiden etter oppmykingen overfor Kina har snakket med innestemme når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Kina. Det er i alle fall et inntrykk man kan få, sa han i Stortingets muntlige spørretime onsdag.
Han ville vite hvordan Norge forholder seg til «den negative utviklingen» for trosfrihet og menneskerettigheter i Kina, i en tid da president Xi Jinping får stadig mer makt.
– Er det ikke nå på tide at Norge våger å bruke utestemmen i disse viktige verdispørsmålene? Norge er en nasjon som har løftet menneskerettighetene, og gjør vi det nå aktivt i den dialogen vi nå har med Kina, spurte KrF-lederen.
– Har dialog
Utenriksministeren viste i sitt svar til at Norge har etablert en dialog med Kina, hvor også menneskerettigheter er tema.
– Da vi hadde den første runden av den nye, årlige politiske konsultasjonsmekanismen i august i fjor, var også menneskerettigheter et tema. Det ligger i denne mekanismen at menneskerettigheter både skal og kan være tema, sa Søreide.
– Det er også en enighet om at ulike samfunnsmodeller og -systemer ikke må stå i veien for en utveksling som også handler om dette, la hun til.
Søreide tar til orde for en kombinasjon av virkemidler overfor Kina.
– Av og til gir ikke den såkalte utestemmen de beste resultatene, konstaterte hun.
Stanset salg av bibler
Hareide viste blant annet til opplysninger om at Kina ifølge selgere de siste dagene har sørget for å fjerne salg av bibler fra nettet.
– Et klart angrep på trosfriheten og et av flere eksempler på at regimet strammer inn kontrollen over religionsutøvelsen i landet, sier Hareide.
Flere menneskerettsgrupper har pekt på at utviklingen i spørsmål som berører demokrati og rettigheter har gått i feil retning de siste årene.
Kina viser for sin del ofte til at landet de siste tiårene har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom og slik gitt mange kinesere grunnleggende rettigheter til helse, skole og ernæring.
Norges forhold til Kina frøs til etter at den nå avdøde dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2016. Forbindelsene ble normalisert igjen etter at de to landene ble enige om en politisk erklæring, hvor Norge forpliktet seg å respektere Kinas kjerneinteresser.(Vilkår)
