Torsdag meldte DN at Norge stopper flere hundre millioner kroner som skulle gått til Brasil fra Amazonasfondet.
Pengekuttet er en kraftig reaksjon fra norske myndigheter på at Brasil nå tillater stadig mer hugging av Amazonas-regnskogen, samtidig som samarbeidet om Amazonasfondet nærmest har brutt sammen. Det skal være rundt 300 millioner kroner Brasil nå går glipp av.
Det tok ikke lang tid før Brasils president Jair Bolsonaro slo tilbake med full kraft. I et intervju med brasiliansk presse torsdag fnyser han av Norges reaksjon på brasiliansk avskoging:
– Norge, er ikke det landet som dreper hvaler oppe på Nordpolen? Som utvinner olje der? De har ingenting å lære oss, uttalte han, ifølge brasilianske medier.
– Ta pengene og hjelp Angela Merkel med å plante skog i Tyskland, sa han videre.
Beslutningen fra norske myndigheter kommer få dager etter at Tyskland, som sammen med Norge finansierer nær hele Amazonasfondet, annonserte et tilsvarende kutt. Også da uttalte Bolsonaro at Tyskland heller burde bruke pengene på egen skog.
– Som om Tyskland var noe foregangsland i spørsmålet om skogvern, eller produksjon av ren energi, sa han.
Tysklands Brasil-ambassade har på sin side svart med en utførlig videosnutt om tyske skogområder på sosiale medier.
Tredobling av avskoging
Til brasiliansk presse sådde Bolsonaro tvil om andre lands interesser i Amazonas.
– De passer ikke på Amazonas-regnskogen, de vil ha makt og de vil ha penger.
– Vi i Amazonas har ting resten av verden ikke lenger har. Og det følger folk med på, sa han, ifølge den brasilianske avisen Folha.
Utspillet har fått bred omtale i brasiliansk presse, som jevnlig omtaler uttalelser fra høyrepopulisten Bolsonaro, også kalt «tropenes Trump». Presidenten har uttalt at Amazonas er et brasiliansk anliggende som andre land ikke har noe med, og er blitt hardt kritisert for at tempoet i nedhuggingen av regnskogen har økt kraftig siden han tok over som president.
Norge har i årenes løp utbetalt 8,3 milliarder kroner til Amazonas-fondet for tiltak som bremser avskogingen. Det betales etter oppnådde resultater, beregnet av en teknisk komité.
Foreløpige beregninger av avskogingstallene for skogåret 2018 viser at Norge trolig ville betalt et beløp i størrelsesorden 300 millioner kroner i 2019. Det er penger Brasil nå likevel ikke får.
– Brasil har brutt avtalen, uttalte Ola Elvestuen torsdag om hvorfor Norge nå skrur igjen kranen.
– Det Brasil har gjort, viser at de ikke lenger ønsker å stoppe avskogingen.
For etter at brasilianske myndigheter har lagt om til en mer liberal landbrukspolitikk, har takten i huggingen av regnskogen nå økt kraftig.
– I juli er det en tredobling siden juli i fjor, en betydelig økning det er all mulig grunn til å være bekymret over, sier han.
Samtidig har brasilianske myndigheter i praksis lagt ned styret i Amazonasfondet og den tekniske komiteen som beregner avskogingen.
«Svært alvorlig»
De siste månedene har Norge jobbet intenst for å snu situasjonen. Men med mindre Brasil kommer tilbake med et forslag til nytt styre som Norge og Tyskland kan godta, lar det seg ikke gjøre å fortsette samarbeidet om å redusere avskogingen i Brasil gjennom Amazonasfondet, ifølge Elvestuen.
En rapport nylig påpeker at avskogingen nå går så fort at vippepunktet kan nærme seg der det blir umulig å hindre at regnskogen blir forvandlet til en tørr savanne. Dette kan i så fall få store konsekvenser for klimaet både i Brasil og resten av verden.
– Dette er svært alvorlig for hele klimakampen. Amazonas er verdens lunge, og vi er alle helt avhengige av å ivareta regnskogen der. Det finnes ingen scenarioer for å nå klimamålene uten Amazonas, sier Elvestuen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.