Det er ikke lenger nyhetsstoff at havisens utbredelse avtar i Arktis. Ifjor ble det i mediene likevel viet mye oppmerksomhet at isens utbredelse hadde tiltatt. Bakgrunnen var at i september ifjor – når årets minimumsutbredelse måles – var havisutbredelsen 50 prosent større enn den hadde vært i september 2012. På tross av dette er likevel de syv siste årene de med minst isutbredelse i september, siden målingene startet opp i 1979.
Medienes rapportering om havis er ofte preget av nettopp minimumsutbredelsen i september hvert år, men dette gir et unyansert bilde av statusen for havisen i Arktis. Like viktig som minimumsutbredelse er det faktum at isen også er blitt mye tynnere og at isutbredelsen om vinteren minker, selv om det ikke skjer like raskt som i minimumsmåneden september.
Isutbredelsen minker ikke likt i hele Arktis, og dermed påvirkes potensialet for skipsfart og annen aktivitet i Russland, Norge, Canada, Danmark og USA ulikt.
Ensidig oppmerksomhet om minimumsutbredelse forteller heller ikke at havisen som er igjen i Arktis, er ganske forskjellig fra isen som fantes der før. Det påvirker en rekke forhold, som i sin tur får betydning for hvordan vi bruker Arktis i fremtiden.
På 1980- og 90-tallet var mesteparten av Polhavet dekket av is som hadde overlevd minst én og ofte flere enn fem somre, og denne flerårsisen kunne vokse seg stadig tykkere gjennom mange vintre. De siste årene har nesten all gammel is forsvunnet. Det lille som er igjen, finnes nord for Grønland og på Canadas arktiske øyer.
Noen av de mange forskjellene mellom flerårsis og førsteårsisen er at førsteårsis er tynnere og at en større del av overflaten er dekket av smeltevann om sommeren. Norsk Polarinstitutt og andre forskningsmiljøer har de siste årene fokusert på effektene av den pågående overgangen fra fler- til ettårsis.
Den tynne isen med større og mer gjennomsiktige smeltedammer slipper gjennom mer av sommerens sollys til havet under isen. Denne strålingsenergien varmer det øverste vannlaget, noe som i sin tur kan føre til mer issmelting.
Økt temperatur i de øvre vannlagene har også betydning for lagdeling og vertikalblanding i havet. Mer lys under isen fører i utgangspunktet til økt biologisk produksjon, men hvor mye dette vil bety, er også avhengig av eventuelle endringer i hvordan havstrømmer og vinddrevet blanding frakter næringsstoffer opp mot overflaten der det er sollys til fotosyntese.
Mer varmekjære arter som ikke vanligvis finnes i Arktis kan dessuten etablere seg lenger nord, og dermed endre økosystemet.
For å forstå hvordan endringer kommer til å påvirke fremtidens fiskeri, skipsfart, turisme, petroleumsvirksomhet og annet næringsliv må vi kunne modellere det arktiske systemet slik det er i dag og forstå endringsprosessene som er i gang. Dessverre er de fleste jordsystemmodeller som brukes for å simulere effektene av klimaendringer utviklet med observasjoner av flerårsis som basis, og ikke førsteårsisen, som har andre egenskaper.
Vi er derfor nødt til å oppdatere og forbedre disse modellene med data og observasjoner fra det nye førsteårsissystemet.
Siden isen nå er tynnere og mindre stabil enn tidligere, er den vanskeligere å arbeide på. Russiske forskere har i en årrekke etablert forskningsstasjoner i drivisen i Arktis, men arbeidet er avsluttet fordi det er for risikabelt for folk og utstyr.
En effektiv måte å øke kunnskapen om ettårsis-systemet er å bruke skip som forskningsplattform. Norsk Polarinstitutt forbereder et prosjekt for å gjøre dette i stor skala. Prosjektet N-ICE skal etablere en forskningsstasjon i førsteårsisen ved hjelp av skipet R/V «Lance». Skipet skal fryses inn i isen nord for Svalbard og drive med isen, og slik gi havisfysikere, oseanografer, biologer, atmosfærefysikere og fjernmålingsforskere en unik mulighet til å studere det nye is-systemet. Fra januar til juni 2015 skal forskere fra mange land observere og forske i området rundt skipet. Resultatene vil hjelpe oss med å svare på spørsmålet «når blir Polhavet isfritt?» og enda viktigere for fremtiden: «Hvordan kommer Polhavet til å se ut frem til det er isfritt og etterpå?»
Stephen Hudson, forsker, og Harald Steen, forsker/ICE-leder, Norsk Polarinstitutt(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.