Nylig la Det internasjonale energibyrået (IEA) frem sin årlige rapport World Energy Outlook 2020. Her la byrået til grunn at energietterspørselen vil falle med fem prosent i 2020.

IEA-sjef Fatih Birol mener perioden med global vekst i oljeetterspørselen vil ta slutt i løpet av det neste tiåret. I takt med at oljeproduksjonen faller markant, venter IEA at klimautslipp forårsaket av energisektoren vil falle med syv prosent i år. Da vil utslippene være på samme nivå som for ti år siden.

Men utslippene kan sprette opp igjen allerede neste år, fastslår IEA.

«Langt unna»

I det IEA kaller standardscenarioet, som reflekterer allerede annonserte politiske intensjoner og mål, vil CO2-utslipp snu opp igjen neste år og overgå fjorårets nivåer i 2027. Deretter vil disse utslippene stige til 36 gigatonn i 2030. På det nivået vil luftforurensing forårsake nærmere seks millioner premature dødsfall i 2030 alene.

Det er rundt ti prosent mer enn i dag.

I Norge er et prematurt dødsfall en død som inntreffer før fylte 70 år som følge av ikke-smittsomme sykdommer.

Prognosene for utslipp fremover er lavere enn i 2019 på grunn av teknologi, mer besluttsom politikk og et fornybarrush. Men IEA er langt fra optimistiske.

Med de intensjonene og forpliktelsene som ligger på bordet i dag, er dette konklusjonen:

«Retningen utslippene tar er langt fra den umiddelbare toppen og det fallet i utslipp som trengs for å nå klimamålene, inkludert Parisavtalen. Det er grunn til optimisme om fremtiden, men det kan ikke være noen tvil om hvor vi er i dag; verden er fortsatt langt unna å adressere klimaendringene og å nå bærekraftige utviklingsmål», skriver IEA.

Gammel infrastruktur

I den årlige rapporten slår IEA fast at det ikke bare er nye energiinstallasjoner som skal hjelpe å redde verden. Det vil faktisk være helt kritisk å fornye eller utbedre gammel infrastruktur.

Et raffineri gløder om natten på såkalte Refinery Row, en ansamling av raffinerier i Edmonton i Canada.
Et raffineri gløder om natten på såkalte Refinery Row, en ansamling av raffinerier i Edmonton i Canada. (Foto: Jason Franson/AP/NTB)

Energibyrået har analysert eksisterende energiinfrastruktur land for land, samt anlegg som er under bygging. IEA estimerer at eksisterende infrastruktur og infrastruktur under bygging kan føre til globale energirelaterte CO2-utslipp på rundt 26,5 gigatonn i 2030 og ti gigatonn i 2050, fallende til null i 2070.

Det vil føre til en temperaturøkning på rundt 1,65 grader.

Landene som har forpliktet seg til Parisavtalen er enige om at temperaturøkningen skal holde seg godt under to grader før århundret er over. Hovedmålet i avtalen er å begrense økningen til 1,5 grader.

Ifølge IEA er situasjonen så prekær at selv om all ny infrastruktur bygges med karbonfangst- og lagring og selv alle verdens husholdninger, selskaper og myndigheter kun kjøpte nullutslippsutstyr fra nå, så vil vi fortsatt få en langsiktig temperaturøkning på 1,65 grader om ikke eksisterende infrastruktur endres.

Det er særlig da ombygging, omdisponering eller nedlegging av kullkraftverk som må til.

2019 kan bli utslippstoppen

Storebrand var blant flere investorer som i fjor ba IEA om å ta inn over seg den betydningen deres rapport har for selskapet og myndigheters fremtidsplanlegging.

Konsernsjef Odd Arild Grefstad er glad for at IEA for første gang lager en analyse av hvilke endringer man står overfor om man skal nå Parismålene. IEA er likevel ikke helt i mål, mener han.

Storebrand-sjef Odd Arild Grefstad.
Storebrand-sjef Odd Arild Grefstad. (Foto: Gunnar Lier)

– 1,5-gradersscenarioet er ikke med i hovedgrafene i rapporten, og mens 1,5-gradersscenarioet går til 2030, går de andre analysene til 2040. Dette gjør det vanskelig å sammenligne, og gjør at dette scenarioet fremstår som et sidespor. For 2021 bør scenarioet som oppfyller Parismålene være med i alle analysene, og IEA bør likestille scenarioet med de andre scenarioene, sier Grefstad.

I IEAs optimistiske scenario, der fornybarpolitikken eskaleres, vil en kraftig økning av investeringer i ren energiteknologi, sammen med tiltak for å redusere utslipp fra eksisterende infrastruktur, sørge for at 2019 blir det definitive toppåret for globale CO2-utslipp.

Dette scenarioet eliminerer ikke alle kilder til luftforurensning fullstendig, men man unngår mer enn 12 millioner premature dødsfall det neste tiåret sammenlignet med standardscenarioet.

– Kommer til å koste mer

– Vi synes det er positivt at IEA som største energiorgan har laget og publisert et langsiktig klimascenario i tråd med Parisavtalen, sier Janicke Scheele, leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management.

Janicke Scheele i DNB.
Janicke Scheele i DNB. (Foto: Stig B. Fiksdal/DNB)

Hun tror man kan nå målene i Parisavtalen om alle jobber sammen.

– Vi har mange av de teknologiske løsningene. Vi har relativt billig grønn elektrisitet. Vi har hydrogen, elektriske kjøretøy, bedre lagring av energi og vi har resirkuleringsløsninger. Det som er viktig er at man har kapital som skal investere i dette og da er det viktig at vi har støttende og forutsigbare rammebetingelser fra regulatoriske myndigheter. Det er også viktig med en adferdsendring og krav blant forbrukere, sier Scheele.

– Det kommer til å koste mer å forurense. Det må det for å nå målet. Finnes det selskaper som ikke håndterer klimarelaterte risikoer i det hele tatt, velger vi å ikke investere i dem, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.