Grønn og digital omstilling har vært et mantra for Ursula von der Leyen siden hun tiltrådte i fjor, og det var også hovedbudskapet da hun onsdag holdt sin først tale om unionens tilstand.

Som ventet tok hun til orde for en betydelig skjerping av EUs klimaambisjoner i det kommende tiåret og sa EU må kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030, mot dagens mål på 40 prosent.

– Vi må gå raskere, og vi må gjøre ting bedre. Klarer vi dette målet, viser våre beregninger at vi vil være i rute til å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og oppfylle forpliktelsene våre i Parisavtalen, sa von der Leyen.

Norsk glede

De nye signalene ble godt mottatt av vår egen klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Norge har gjentatte ganger oppfordret EU til å heve sine ambisjoner til 55 prosent. Både statsminister Erna Solberg og jeg har tatt dette opp med kommisjonen flere ganger. Jeg er glad for å se at kommisjonen nå foreslår samme tall som vi har argumentert for, sier Rotevatn.

– Kommisjonens forslag til forsterket klimamål for 2030 er en svært god nyhet for verdens klima, legger han til.

– En sterkere helseunion

I talen til EU-parlamentet kom von der Leyen naturlig nok også inn på koronapandemien og minnet om at den langt fra er over.

– Det europeiske folk lider fremdeles, sa hun og tok til orde for sterkere helsesystem og bedre samarbeid.

– For meg er det krystallklart – vi trenger å bygge en sterkere europeisk helseunion. Og vi er nødt til å styrke vår kriseberedskap og styring av grenseoverskridende helsetrusler.

Von der Leyen kunngjorde opprettelsen av et eget byrå for biomedisinsk avansert forskning og utvikling, som skal hete Barda. EU-kommisjonen foreslår også å øke bevilgningene til EUs helseprogram, samt å holde et globalt helsetoppmøte i Italia neste år.

Grønne obligasjoner

EU-landene er allerede enige om et gigantisk gjenreisingsfond for å få økonomien på fote etter krisen. Det skal behandles i parlamentet denne høsten, og von der Leyen vil sette et grønt stempel på gjenreisingen.

Hun foreslår å bruke hele 37 prosent av krisepakken på 750 milliarder euro på EUs grønne giv. Og 30 prosent av pengene skal hentes inn gjennom grønne obligasjoner.

Von der Leyen varslet også en «renovasjonsbølge» for å redusere klimautslippene fra bygg og løftet fram hydrogen som et viktig satsingsområde. EU-toppen vil ta initiativ til oppretting av såkalte hydrogendaler – regioner der hydrogen brukes på flere områder – for å modernisere europeisk industri og blåse nytt liv i områder på landsbygda.

Lhbt-rettigheter

Andre områder hun var inne på, inkluderte homofiles rettigheter, og hun gjorde det klart at såkalte "lhbtqi-frie soner" – som er erklært i flere byer i Polen – ikke har noen plass i EU. Kommisjonslederen vil styrke homofiles rettigheter og jobbe for at familieforhold anerkjennes på tvers av EU-landene.

– Hvis du er forelder i ett land, så er du forelder i alle land.

Von der Leyen sa også at et kommende forslag om minstelønn skal respektere nasjonale tradisjoner som kollektivavtaler. Hun erklærte seg som tilhenger av kollektive forhandlinger og har denne uken lovet svenskene at EU ikke vil tvinge dem til å lovfeste minstelønn.

Magnitskij-lov

På det utenrikspolitiske plan lovet hun parlamentet at det vil komme et forslag til en europeisk Magnitskij-lov.

– Vi må komplettere verktøykassen. Forgiftningen av Aleksej Navalnyj er ikke et engangstilfelle. Vi har sett et mønster i Georgia og Ukraina, Syria og Salisbury, minnet hun om.

Magnitskij-loven er en amerikansk lov som kan brukes til å sanksjonere myndighetspersoner i hele verden for brudd på menneskerettighetene. Den ble opprinnelig vedtatt for å straffe russiske tjenestemenn som USA holdt ansvarlige for drapet på den russiske skatteadvokaten Sergej Magnitskij i et fengsel i 2009.

Samtidig oppfordret EU-sjefen medlemsland som synes EU handler for langsomt, til å "vise mot og endelig gå over til vedtak med kvalifisert flertall", i hvert fall når det gjelder sanksjoner og menneskerettsbrudd. I dag kreves det enstemmighet, noe hun antydet førter til forsinkelser og utvannede vedtak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.