– Takk for at du stilte spørsmål om dette området av selskapet også!

Statoils fornybarsjef Irene Rummelhoff har et skjelmsk smil om munnen idet hun går i gang og svarer på dagens eneste fornybarspørsmål under Statoils store kapitalmarkedspresentasjon i London. Det er Anne Gjøen fra Handelsbanken i Norge som lurer på Statoils solambisjoner.

Fraværet av interesse rundt et av Statoils erklærte satsingsområder er slående i finansmetropolen. Nå triller nemlig oljemilliardene igjen inn i Statoil-kassen takket være store kostnadskutt gjennom oljekrisen og høyere oljepris.

Tøff jobb

Etter arrangementet vedgår Rummelhoff at superlønnsomheten innen olje og gass for tiden kan være en utfordring for henne.

– Det er to måter å se på det på. På de ene siden får selskapet mer penger i kassen og råd til å investere i fornybarprosjekter. En annen måte å se på det på, er at fornybarprosjektene ikke gir fullt så bra lønnsomhet sammenlignet med olje- og gassprosjekter, sier Rummelhoff.

Hun velger å tro mest på den første effekten. I tillegg understreker hun at oljeinvesteringer ikke kan sammenlignes med fornybarprosjekter like for like. Selskapet har jobbet frem en ny metodikk for å sammenligne på tvers av virksomhetsområdene.

– Det ikke helt rettferdig bare å se på internrenten, en må se på risikoprofilen i de ulike prosjektene, sier hun.

Vind uten subsidier

Tradisjonelt har fornybarprosjekter gjerne hatt garanterte priser eller kraftkjøpsavtaler i bunn. Dermed kan avkastningskravet til slike prosjekter være lavere enn for olje- og gassprosjekter med full markedseksponering. Statoil har tidligere rapportert en lønnsomhet på mellom 9 og 11 prosent i sine fornybarprosjekter, som lenge besto hovedsakelig av offshore vindparker i Storbritannia med statsgaranterte inntekter.

Risikoaspektet i fornybar er likevel i rask endring.

– Før jul ga vi inn bud i Nederland på den første usubsidierte vindparken i verden. En får et litt annet risikobilde enn tidligere da vi hadde prisgaranti. Men det har vært en stor kostnadsreduksjon i prosjektene, så vi er komfortable med at vi kan få en god avkastning basert på det, sier Rummelhoff.

Fortsatt kommuniserer Statoil i sitt informasjonsmateriell at selskapet ønsker å bruke mellom 15 og 20 prosent av sitt investeringsbudsjett på fornybarprosjekter på sikt. Da må i så fall fornybarinvesteringene tre-firedobles fra fjorårets nivå på en halv milliard dollar.

Statoil-sjef Eldar Sætre sier til DN i London at tallet på 15 til 20 prosent ikke er en blankofullmakt, men en ambisjon. Fornybarfolkene i Statoil må komme opp med prosjekter som står seg i sammenligningen internt.

Ser på USA

Når det gjelder prosjekter fremover, gjør Rummelhoff det klart at fornybarsatsning er mest aktuelt i land der Statoil har oljevirksomhet fra før. Da kan en utnytte synergieffekter. USA er blant landene det nå kan være aktuelt å gjøre fornybarinvesteringer i. Det er nettopp dette Gjøen spurte om onsdag. For Statoils del kan det være en fordel at subsidiesystemene i USA ikke er så omfattende, mener både Rummelhoff og Sætre. Det premierer nemlig store aktører som er vant til å ta markedsrisiko.

Små aktører som typisk bare har prosjektfinansiering, faller fra i et slikt spill. Rummelhoff er nå spesielt interessert i hva som vil skje ved New York. Metropolen har signalisert et ønske om å satse på et offshoreprosjekt i 2018. Statoil har studert en større utbygging ved Long Island.

– Foreløpig er det bare vi som har et prosjekt der, sier Rummelhoff.

Hun understreker for øvrig at det ikke bare er unge folk og studenter som bryr seg om fornybarsatsningen.

– Jeg var nylig og holdt innlegg for Statoils pensjonistklubben i Bergen. Det er ett av de kjekkeste innleggene jeg har hatt. De syntes det var så kult at Statoil utviklet seg i den retningen.(Vilkår)

Børsnedgangen: -Kanskje er det verste over
Bård Bjerkholt og Terje Erikstad kommenterer børsåpningen i USA. -Underliggende tall i USA er for gode, mener Terje Erikstad om at børsnedgangen vil bli kortvarig.
06:00 Min
Publisert: