Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima

Professor Katherine Richardson, som er en internasjonalt anerkjent klimaforsker ved Universitetet i København, tar et oppgjør med medienes dekning av klimaendringene.

Hun mener mediene konsentrerer oppmerksomheten om uvesentlige konflikter - og enkelthistorier som hvordan klimaendringer spesifikt påvirker isbjørner, økonomi eller havnivå, i stedet for det store bildet og den «aller største utfordringen vi har i det 21. århundre»; nemlig erkjennelsen av at jordens ressurser er begrensede, skriver danske Videnskap.

Richardson sier vi er nødt til å finne en måte å fordele de begrensede ressursene på. Og særlig haster det å få i gang en diskusjon om hvordan vi fordeler bruken av en viktig men usynlig ressurs; nemlig atmosfæren. Hun sier vi hittil har brukt atmosfæren som en «søppelplass for drivhusgasser». En søppelplass som er mer enn halvfull hvis man har planer om å overholde målsettingen om en økningen av jordens gjennomsnittstemperatur på maksimalt to grader.

Professor: Klimendringer = risiko

- Klimaendringene er i ferd med å lære oss at vi for vår egen skyld - ikke for jordens skyld - er nødt til å etablere en forvaltning av jordens ressurser på globalt nivå. Ellers gjør vi jorden ubeboelig. Men diskusjonen om hvordan vi gjør det blir glemt av mediene, sier Richardson ifølge Videnskap.

Hun mener et av problemene i den offentlige diskusjonen er at mediene fortsetter å bruke spalteplass på spørsmålet om klimaendringene skjer eller ikke. Hun peker på at svært mange vanlige folk fortsatt tror at det er stor usikkerhet innen vitenskapen om hva som forårsaker klimaendringene. Det er det ikke, fastslår hun.

Richardson mener at mediene bør dekke klimaendringene som en stor risiko for samfunnet vårt - på linje med risikoen for terror og lignende katastrofer.

- Katastrofe for livet på jorden

Som et eksempel trekker hun frem at FNs klimapanel, IPCC, har beregnet at det er 1,6 prosent risiko for at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med seks grader selv med den mengde drivhusgasser vi har i atmosfæren i dag. 

Skulle temperaturen stige så mye vil det bety en fullstendig uakseptabel katastrofe for livet på jorden. Men mange vil innvende at 1,6 prosent risiko ikke høres så mye ut. Men kan vi leve med den risikoen?, spør Richardson.

Tenk hvis vi skulle akseptert 1,6 prosent risiko for en flystyrt hver gang vi setter oss inn i et fly, fortsetter hun. 

- Det ville betydd at vi skulle akseptert at 1.500 fly ville styrtet hver dag, påpeker klimaforskeren.

For dem som lurer på om det kan stemme, så var det i snitt 99.700 kommersielle flyreiser per dag i 2013, mens 100.000-grensen ville bli passert for første gang året etter, ifølge en rapport fra Aviation Benefits fra april 2014. Med blant annet den rivende utviklingen i luftfarten i Kina kan det antas at det i snitt i dag er godt over 100.000 daglige flyavganger, slik at Richardsons eksempel faktisk er en underdrivelse.

Professor Katherine Richardson er en av hovedtalerne på en internasjonal konferanse om vitenskapsjournalistikk, European Conference for Science Journalists 2017, som avholdes i København denne uken.(Vilkår)