Mens havet og klimaet diskuteres friskt under FNs høynivåuke, får norske bedrifter bortimot stryk når det gjelder rapportering av egen påvirkning på havmiljøet. Ifølge en ny undersøkelse fra konsulentbyrået PwC er det bare 17 av de 100 største norske bedriftene som i sine selskapsrapporter legger spesiell vekt på FNs bærekraftsmål nummer 14 om marine økosystemer. Bare tre av de 100 norske bedriftene med høyest omsetning setter kvantitative forbedringsmål for egen virksomhet.

– Det er hovedkritikken vår mot de store norske bedriftene, at veldig få av dem måler sin påvirkning på havet. Det er kritikkverdig, gitt at 30 av de største 100 norske selskapene opererer i havnæringer, enten det er sjømat, shipping eller olje og gass, sier Magnus Young i PwC.

Han mener den lave bevisstheten er påtagelig når Norge ellers bestreber seg på å fremstå som en ledende havnasjon.

Shipping verst

PwC ønsker ikke å henge ut enkeltselskaper ved navn, men Young gjør det klart at bærekraftsrapporteringen i enkelte havnæringer er bedre enn i andre.

– Noen oljerelaterte bedrifter er bra, men innen sjømat og oppdrett får dette lite oppmerksomhet, og i shipping enda mindre. Det er en utfordring at det ikke er en klar standard for rapportering på området. De som er flinke rapporterer for eksempel om avfallshåndtering, vannforbruk, bruk av prosessvann og så videre, sier Young.

Han avviser at det bare er store og rike oljebedrifter som har råd til marin bærekraftsrapportering. Han viser til at oppdrettsnæringen har kostet inn penger de siste årene, uten å rapportere særlig godt om havkonsekvensene.

– Sjømatnæringen har kanskje hatt et defensivt forhold til sin påvirkning på havmiljøet. Jeg tror det kan hjelpe å være åpen om påvirkningen. Det vil kunne bidra til å bygge mer tillit, sier Young, som mener rapportering kan være lønnsomt i seg selv.

– Bærekraftsrapportering gir et godt perspektiv på fremtiden. Hvis du bare styrer etter finansielle tall, ser du deg i bakspeilet, sier Young.

Unntaket i shipping

Selv om shipping generelt kommer dårlig ut på marin bærekraftsrapportering, trekker PwC frem ett stjerneeksempel i denne klassen. Det er bilfraktrederiet Wallenius Wilhelmsen, som rapporterer om alt fra skipsutslipp og ballastvann til opphugging. Klimagassutslipp inngår også i bærekraftsrapporteringen.

– I dag får vi mange flere henvendelser fra investorer og banker om dette temaet enn før. Interessen har eksplodert. Nå ønsker også bankene å innføre klimarisiko i sin finansielle rapportering av oss, sier kommunikasjonssjef Carine Møller Mortensen i Wallenius Wilhelmsen.

Enkelte rederier får fortsatt negativ oppmerksomhet fordi de tillater tvilsom opphugging av sine gamle skip, gjerne kalt strandopphugging, eller «beaching». Wallenius Wilhelmsen er med i et internasjonalt samarbeid som skal sikre ansvarlig resirkulering av gamle skip, Ship Recycling Transparency Initiative (SRTI).

– Åpenhet innen skipsresirkulering gjør at alle ansvarlige parter, inkludert kunder, investorer og banker, kan ta velinformerte beslutninger på om de ønsker å være tilknyttet selskaper som resirkulerer på en forsvarlig måte, eller om de ønsker å støtte en praksis som har skremmende menneskelige og miljømessige konsekvenser, sier Mortensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.