–Det er klart det blir arbeidsplasser. Dette er velkomment, sier hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen ved sementfabrikken Norcem i Brevik, som ligger i Porsgrunn kommune i Telemark.

Mandag feiret man at politikerne har bevilget penger til videre satsing for å stanse utslippene av CO2.

Les kommentar: Klimaluksusfellen dn+

Da revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt fredag påla Stortinget regjeringen «(...)å snarest sette i gang forprosjektering av CCS ved Norcem og Fortum Oslo Varme».

CCS står for «carbon capture and storage» – eller karbonfangst og -lagring på norsk.

Hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen ved Norcem viser hvor karbonfangstanlegget skal komme.
Hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen ved Norcem viser hvor karbonfangstanlegget skal komme. (Foto: Javad Parsa)

Budsjettvedtaket betyr bruk av 80 til 100 millioner kroner til å løfte de siste årenes småskala teknologitesting frem mot faktisk storskala karbonrensing.

– Investeringsbeslutningen må komme i første del av 2020. Men vi har aldri vært så nær fullskala karbonfangst og lagring som nå, sier miljødirektør Per Brevik i Norcem.

Kan bli gigantutbygging

Lykkes forprosjektet som nå går i gang, kan selve utbyggingen havne i timilliardersklassen – eller mer. Norcem i Brevik håper å kunne ta ut 400.000 tonn CO2 årlig etter at et anlegg ko

mmer i full drift fra 2023/24.

Nå er riktignok Jens Stoltenbergs store ambisjon om CO2-rensing på Mongstad i Hordaland et tiår tilbake solid skalert ned hos Norcem.

– Men forskjellen nå er at industrien virkelig ønsker et slikt prosjekt selv. Verden følger Norcem med stor interesse, sier Sintef-forsker Amy Brunsvold.

Det bekrefter også Oscar Graff, CCS-direktør i Aker Solutions, en sentral teknologi-medspiller for Norcem.

– Vi får forespørsler fra avfallsforbrenning og kjemisk industri i mange land, sier han.

Planer

Norcem produserer årlig 1,3 millioner tonn sement, og slipper ut 800.000 tonn CO2 fra produksjonen. Ambisjonen om å i første omgang samle opp halvparten, skyldes energitilgang.

– Vi har ikke eget kraftverk, men overskuddsvarme nok til halvparten, sier Per Brevik.

Norcem har likevel som ambisjon å bli helt klimautslippsfri i 2030. Som del av det store Heidelberg-konsernet tror Per Brevik at CO2-rens kan spres til deres fabrikker i hele Europa.

Til månen

Det var i nyttårstalen i 2007 daværende statsminister Jens Stoltenberg lanserte CO2-rensing som Norges «månelanding». Han viste til USAs president John F. Kennedy som i sin tid lovet månelanding ti år frem i tid, og da før noen amerikaner hadde vært i rommet. USA greide det.

– Gasskraftverket på Mongstad må ha CO2-rensing. Vår visjon er at vi innen syv år har renset. Når vi lykkes, vil verden følge etter, sa Stoltenberg da.

Les debattinnlegg: CCS er ikke klimaluksus dn+

Solberg-regjeringen skrinla 25-milliardersprosjektet på Mongstad i 2013. Et mindre testsenter med gode resultater fortsetter. Gasskraftverket på Kårstø er for øvrig godt og vel plassert i møllposen.

Landing i sement

– Jeg liker å tro at Norge er helt i front når det gjelder forskning og utvikling av CO2-fangst. Tre institutter ved Sintef er engasjert – i tett samarbeid med industrien. Jeg vil anslå at flere hundre arbeider med spørsmålene her i landet, sier Amy Brunsvold ved Sintef.

Hun mener kostnadseffektivisering nå er blant de mest sentrale temaene.

– Vi vet at vi kan få til CO2-fangst. Spørsmålet er hvordan man gjør det mest mulig effektivt. Men jeg har tro på at Norcem i Brevik får til å bli første sementfabrikk uten utslipp. Det kan få store konsekvenser, sier Brunsvold.

En rekke aktører var til stede i Brevik mandag for å feire Stortingets ja til stor videre satsing. Blant dem var Gassnova-sjef Trude Sundset, som sitter på den statlige pengesekken og som skal ta mye av regningen i første omgang.

– Det gjelder å få opp skalaen på prosjektene. Bare se på det sterke kostnadsfallet i fornybar energi, sier hun.

Like fornøyd var Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) med utsiktene til utvikling i egen kommune. Han var tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet i Stoltenberg-regjeringen.

– Den gangen var CO2-rensing mest en politisk ambisjon. Nå er industrien og markedet med, sier Kåss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Boligpanel om boligmarkedet for unge