Delegatene skal på møtet drøfte om rike land skal kompensere fattige land som er mest utsatt for klimaendringene, uten at de selv har noe skyld.

– Dette skaper for første gang et institusjonelt stabilt rom på dagsordenen for COP og Parisavtalen for å drøfte det presserende spørsmålet om finansieringsordninger som er nødvendig for å håndtere forskjellene, sier COP27-president Sameh Shoukry.

Ved COP26 i Glasgow blokkerte rike land et forslag om klimakompensasjon til fattige land.

Delegater fra nesten 200 land har ankommet rødehavsbyen Sharm el-Sheikh for å delta i det 13 dager lange møtet. Mange av de viktigste lederne kommer mandag eller tirsdag.

– Mens jeg forstår at ledere over hele verden må prioritere andre utfordringer i år, må det være klart at mangel på handling er nærsynt og fører til klimakatastrofe, sa lederen for COP26 i Glasgow i fjor, Alok Sharma, da han overførte ansvaret til Egypts Shoukry.

Hetebølger

Møtet finner sted etter et år med ekstreme værforhold, fra globale hetebølger og tørke til oversvømmelser og kraftige orkaner, som viser det akutte behovet for tiltak mot klimaendringene.

I de siste månedene har tusener av mennesker mistet livet i værkatastrofer, millioner er drevet på flukt, og det er gjort skade for milliarder.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er blant dem som skal være til stede på den såkalte høynivådelen mandag og tirsdag.

– Klimaendringene tar ingen pause. Det har vi blitt påminnet de siste månedene, sa han da regjeringen nylig skjerpet Norges offisielle klimamål.

Krever kompensasjon

Historisk monsunregn oversvømte store deler av Pakistan, som nå står i front når fattige land krever mer hjelp til å takle stadig verre naturkatastrofer.

De forlanger en ny ordning for kompensasjon for ødeleggelser som de ikke er skyld i selv. Kravene rettes mot rike land som har pøst ut klimagasser i atmosfæren i over hundre år.

På åpningsdagen i Sharm el-Sheikh ble det gjort et vedtak om i alle fall å diskutere dette temaet.

– Dette er et vanskelig tema. Det har svirret rundt i over 30 år, sa FNs klimasjef Simon Stiell.

Krig og energikrise

Stiell mener det er et godt tegn at spørsmålet nå er kommet på den offisielle dagsordenen for klimamøtet.

Tidligere har rike land nektet å overhode snakke om det som en del av den formelle forhandlingsprosessen.

Mange av de rike «utslippsverstingene» står i dag i en kostbar energikrise i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina. Det gjør det vanskeligere å finne penger til å hjelpe utviklingsland med å takle naturkatastrofer.

Og i Europa har energikrisen utløst et akutt behov for nye leverandører av fossil energi.

Større forsvarsbudsjett

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier sa lørdag at han var usikker på hvor mye framgang som vil være mulig i Sharm el-Sheikh.

Han minnet om at Tyskland nå bruker mye penger på å opprettholde stabiliteten i Europa, støtte Ukraina med våpen og øke sitt eget forsvarsbudsjett, ifølge nyhetsbyrået DPA.

– Dette er de samme pengene vi trenger for å bekjempe klimaendringene, sa han under et besøk i Sør-Korea.

Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide var inne på det samme i et intervju med NTB nylig.

– Vestlige lands bistandspenger går mer og mer til Ukraina, noe som er riktig, understreket han.

Samtidig påpekte han at det er andre som nå får mindre penger fra den rike delen av verden. Han viste til Somalia, som er rammet av sult etter flere år med tørke.

Tap og skade

Mens de fleste statslederne skal være i Sharm el-Sheikh noen dager, pågår konferansen i to uker.

Forhandlere fra nesten alle verdens land skal forsøke å komme videre i tautrekkingen om hvordan den globale oppvarmingen skal takles. To av de viktigste temaene ventes å bli økonomisk støtte til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land, og kravet om en ny, egen ordning for kompensasjon.

Temaene omtales ofte som «finansiering» og finansiering knyttet til «tap og skade» i det tekniske språket i forhandlingene.

I tillegg skal det i år diskuteres litt mer konkret enn tidligere hva land kan gjøre for å redusere sine klimautslipp.

Paradoksalt nok har dette ikke pleid å være et sentralt tema i klimaforhandlingene. En av grunnene er at Parisavtalen fra 2015 er basert på frivillige utslippsmål som landene selv melder inn til FN.

En rekke beregninger har vist at disse målene så langt ikke er tilstrekkelige til å holde den globale oppvarmingen under 2 grader.

Brasiliansk lyspunkt

Samtidig med energikrise og høy inflasjon i kjølvannet av Ukraina-krigen, er forholdet mellom Kina og USA blitt svært dårlig.

Det er en utfordring i klimaforhandlingene, siden disse to landene står for en svært stor andel av verdens klimautslipp. Hva Kina og USA velger å gjøre, er derfor helt avgjørende for kampen mot klimaendringene.

I tillegg til statslederne er Brasils valgvinner Lula da Silva ventet til Sharm el-Sheikh. Den påtroppende presidenten har lovet å stanse avskogingen i Amazonas og kan bidra til å løfte stemningen på klimakonferansen.

At den holdes i Egypt, er blitt kritisert av menneskerettsaktivister. Human Rights Watch anslår at det i Egypt er titusenvis av politiske fanger, og demonstrasjoner er i utgangspunktet forbudt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.