En spesialrapport fra FNs klimapanel har nylig påpekt at det vil være en enorm utfordring å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader, slik Parisavtalen fra 2015 går inn for.

Den siste halvannen uken har DN på lederplass presentert ti klimatiltak, kalt #10tiltak, som foreslås inn i statsbudsjettet for 2019.

Utgangspunktet for alle artiklene er at «forurenser skal betale, ikke betales». Tiltakene har rettet seg inn mot en rekke temaer, blant annet landbruk, transport og petroleumsvirksomhet.

Fredag lanseres det tiende forslaget. De foregående ni har høstet både ris og ros i fagmiljøet.

Savner publikumsappell

Knut Einar Rosendahl, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, mener den største utfordringen i norsk klimapolitikk ikke ligger i gode forslag, men å synliggjøre gevinsten av dem.

Han sier det viktigste i leder-tiltakene er at de sender et klart signal om at C02-prisene må opp, og at C02-priser, enten i form av avgifter eller kvoter, bør være «bunnplanken i klimapolitikken».

Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Knut Einar Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Foto: Per Thrana)

Samtidig tror han noe av den største utfordringen er mer tyngde i kommunikasjonen fra myndighetenes side, der det tydeliggjøres at klimasatsingen kommer innbyggere til gode.

– Det bør eksempelvis etableres en tydeligere kobling mellom økte C02-avgifter og økende satsing på kollektivtransport. Det er lurt å kombinere pisk med gulrot i klimapolitikken, sier han.

Selv om professoren mener det tas mange smarte klimagrep, blant annet i satsingen på klimavennlig teknologi, mener han det må vises større mot på et større område.

– Oljeutvinningen er den store elefanten i rommet, og en næring som bør gradvis reduseres. Det er heller ikke all olje- og gassvirksomhet som er like lønnsom.

– Angripes fra feil ende

Eirik Wærness, sjeføkonom i Equinor, setter pris på oppmerksomhet rundt det han kaller «inkonsistensen i klimapolitikken». Han er enig i mange av tiltakene, men at noen av dem er sidespor.

– Blant annet mener jeg at å kutte i alkoholavgiftene ikke hører med i en klimapolitisk diskusjon, sier Wærness.

I tillegg er han i liten grad overbevist over argumentene som fremmes mot oljebransjen.

– Endringen i petroleumsbeskatningen er ikke konkretisert, og det er usikkert hva effekten ville være. Her synes jeg også det angripes fra feil ende. Å redusere investeringsviljen i petroleumsindustrien fører til at lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført, og er potensielt svært kostbart for det norske samfunnet. I tillegg er det på forbrukersiden energien forbrennes. Våre kunder betaler ikke mer for våre produkter dersom skattenivået på tilbudssiden økes, sier Wærnes.

Sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor.
Sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor. (Foto: Gunnar Lier)

Han mener den største svakheten i kritikken mot oljenæringen er at det «langes ut i frustrasjon mot tilbyderne» når det er mangel på alternativer på forbrukersiden. Han mener Norge burde vært stolt av hva som er utrettet.

– Hvis alle land hadde hatt like strenge rammebetingelser som vi har i Norge, eksempelvis gjennom karbonprisen, ville vi hatt en annen klimadiskusjon.

– Kan petroleumsnæringen spille en like stor rolle som før hvis vi skal nå klimamålene?

– Vi jobber hele tiden for å bli mer energieffektive i vår aktivitet. Men det er krevende for Norge å være både klimaledende og en energieksportør, svarer sjeføkonomen.

Ser utfordringer

Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning mener det er mange gode forslag til miljøøkonomi.

– Det bør være en høy og jevn pris på utslipp. Unntak og subsidier bør minimeres, sier han.

På samme tid savner Kallbekken mer grundige vurderinger av utfordringene ved å gjennomføre tiltakene som er foreslått den siste uken.

– På noen områder er det konkrete forslag, eksempelvis i taxfreeordningen der forslaget er å skru ned alkoholavgiftene. Andre steder vil det være snakk om hvordan man håndterer hensyn som distriktspolitikk og næringsutvikling for å sikre at tiltakene blir politisk spiselige. Den utfordringen vil bli tydelig hvis en skal legge større avgifter på landbruket og fiskerinæringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Cicero-forsker Steffen Kallbekken, her under klimatoppmøtet i Paris.
Cicero-forsker Steffen Kallbekken, her under klimatoppmøtet i Paris. (Foto: Øyvind Elvsborg)