Den britiske tenketanken Influence Map har funnet ut at 72 av 130 klimafokuserte fond, som blant annet er forvaltet av gigantene Black Rock, BNP Paribas, UBS Group og State Street Global Advisors, ikke er investert i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til under to grader. Samlet har de 72 fondene en forvaltningskapital på over 800 milliarder kroner.

Financial Times og Bloomberg har omtalt rapporten fra tenketanken.

Fondene markedsføres som klimafokuserte, men eier samtidig andeler i for eksempel store oljeselskaper, som ikke opererer i tråd med forpliktelsene og målene i Parisavtalen.

– Det er veldig vanskelig for investorer å vurdere hvorvidt fond som markedsfører seg som klimafokuserte, faktisk investerer i tråd med Parisavtalen, sier analytiker Daan Van Acker i Influence Map til avisen.

Selv fond som er markert som «fossil-restriktive», hadde ofte andeler i selskaper innenfor olje- og gassektoren, viser kartleggingen. Influence Map har gjort utvalget basert på krav om mer enn 100 millioner kroner i forvaltningskapital og at fondene skal markedsføre seg som ESG (står for «Environmental, Social, Governance»), klimavennlige eller i tråd med Parisavtalen. Tenketanken har tatt utgangspunkt i fondene som finnes i Refinitiv Lipper-databasen.

Populært med grønne fond

Finansielle produkter, deriblant fond, som er merket grønne og bærekraftige, er de siste årene blitt stadig mer populære. Noen forvaltere har derfor vært presset til å samkjøre porteføljene med et mål om nullutslipp, skriver Financial Times. Samtidig har fondene høstet kritikk for å ha forbindelser til selskaper som forurenser.

Forsker Ben Caldecott fra Smith School of Enterprise and the Environment ved universitetet i Oxford forteller avisen at privatinvestorer ville vært overrasket over å se selskaper med et stort karbonavtrykk i fond som er markedsført som grønne. Likevel mener han at grønne fond ikke kun trenger å bli målt på hvor mange utslippsselskaper de har i porteføljen, men også se på mulighetene for å påvirke disse selskapene til å bevege seg mot en mer klimavennlig retning.

I Influence Maps kartlegging fikk fond som eier for mange ikke-klimavennlige selskaper, eller altfor få klimavennlige selskaper, et minuspoeng.

State Street som fikk en score på -14 prosent forklarte at for å møte ulike investorbehov, tilbyr de en rekke ESG-strategier, inkludert fond som er i tråd med Parisavtalen og fond som møter klimamål på andre måter. Black Rock sier at undersøkelsen ikke inkluderte mange av deres grønne fond, og at de tilbyr sine klienter et spekter av bærekraftige strategier.

UBS fortalte at studien ikke fanget opp indeksbaserte og vippestrategier, som kan resultere i fond med en betydelig lavere karbonintensitet og reduksjon av karbonrisiko, men som gir referanseavkastning i tråd med moderindeksen.

En WWF-rapport fra 2019 viste lignende funn, nemlig at de største europeiske kapitaleierne samlet sett ikke investerer i selskaper som har ambisiøse nok planer for å nå klimamålene. Denne analysen var scenariobasert og målte i hvor stor grad aksjer og selskapsobligasjoner i sektorene med kull, kraft, olje og gass var i tråd med Parisavtalen.

Det var organisasjonen 33 kapitaleiere som deltok i analysen, blant annet norske DNB Liv, KLP Liv, Statens Pensjonsfond Utland, Statens Pensjonsfond Norge og Storebrand Liv.

Tror på et skifte blant investorer: – Blir like naturlig som å legge frem regnskapstall dnPlus

Nullutslipp for Oljefondet

I Norge har diskusjonen den siste tiden gått om Oljefondet bør sette seg et nullutslippsmål.

Et utvalg satt ned av regjeringen for å vurdere finansiell klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter for fondet, leverte sine anbefalinger for en uke siden. Det er siviløkonom Martin Skancke som har ledet utvalget.

Utvalget foreslår blant annet dette:

  • Norges Banks ansvarlige forvaltning får et overordnet langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i, i tråd med Parisavtalen.
  • En videreutvikling av Norges Banks eierskapsarbeid for å påvirke selskapers adferd og styrke markedets funksjonsmåte gjennom bedre klimarisikorapportering. Norges Bank bør blant annet kreve at selskapene stresstester forretningsmodellene sine mot ulike scenarioer for klimapolitikk, inkludert der målene i Parisavtalen nås.
  • Fondets brede risikospredning bør opprettholdes, uten at det tvinges til å selge seg ut av hele sektorer.

I etterkant av utvalgets rapport gikk arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre ut i DN og lovet å gi Oljefondet et nullutslippsmål dersom han blir statsminister etter valget i september.

Tar ut olje og gass

Undersøkelsen har ikke kartlagt norske fond, men noen norske kapitalforvaltere har likevel tatt skrittet og kastet olje- og gasselskaper ut av sine porteføljer. Blant annet kunne Handelsbanken i juni melde at olje og gass skal ut av fondene.

– Det handler om hvor vi tror fremtiden ligger, og å nå Paris-målene, men også om å sikre høyest mulig avkastning over tid. Vi kommer nå med helt konkrete tiltak for å gjøre det lettere for kundene å orientere seg, sa Handelsbankens bærekraftssjef Hilde Nordbø til DN den gang.

Fra før av hadde Handelsbanken allerede tatt ut tobakk, alkohol og krigsmateriell.

Konkurrenten Storebrands kapitalforvaltningskonserndirektør Jan Erik Saugestad mente at eksklusjon bare var ett av flere mulige virkemidler.

– Ulempene ved eksklusjoner er at vi mister mulighet til å påvirke og få selskapene til å omstille seg og bruke sin kompetanse, teknologi og kapital til å utvikle fornybar energi. Eksklusjoner er imidlertid et kraftig signal til selskapene og bidrar naturligvis til å redusere vår eksponering mot klimarisiko, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.