– 2018 var et veldig dårlig år for de norske breene. Det var ikke masseoverskudd på noen av dem vi måler, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Breene trakk seg tilbake 33 meter i gjennomsnitt bare i løpet av fjoråret, da det ble satt en lang rekke varmerekorder.

Det betyr at 2018 var et av årene med størst tilbakegang siden målingene begynte.

– Hvis det ikke hadde blitt litt kjøligere i august, ville det nok blitt ny rekord, sier Elvehøy til NTB.

Trekker seg tilbake

Smeltingen i fjor føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.

Hallgeir Elvehøy i NVE gjør målinger på Austdalsbreen, en av utløperne fra Jostedalsbreen, i 2015.
Hallgeir Elvehøy i NVE gjør målinger på Austdalsbreen, en av utløperne fra Jostedalsbreen, i 2015. (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix)

Flere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.

– Nigardsbreen er gått tilbake 456 meter på 20 år, forteller Elvehøy.

Utviklingen i Norge er i sin tur ledd i en global trend. Isbreer smelter og trekker seg tilbake over hele verden, fra Arktis til Alpene, Andesfjellene, Himalaya og den vestlige delen av Antarktis.

Global oppvarming

Tilbaketrekkingen på verdensbasis har pågått helt siden 1800-tallet. I den første perioden kan hovedårsaken ha vært naturlige endringer i jordas klima.

En isbre i Jotunheimen sett fra helikopter. Mindre breer i den norske fjellheimen er svært utsatt når temperaturen stiger.
En isbre i Jotunheimen sett fra helikopter. Mindre breer i den norske fjellheimen er svært utsatt når temperaturen stiger. (Foto: Tore Meek/NTB Scanpix)

Men i dag er den viktigste årsaken menneskeskapte klimaendringer, fastslår forskere. 69 prosent av is-tapet i verdens fjell-breer mellom 1991 og 2010 skyldtes menneskeskapt global oppvarming, ifølge en studie publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Hvis utslippene av klimagasser fortsetter, ligger det an til fortsatt temperaturøkning og stadig mindre breer.

470 kvadratkilometer

Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane dekker et område på over 470 kvadratkilometer, og noen steder er isen over 600 meter dyp. Men selv denne kolossen kan være omtrent borte om 80 år.

Det er konklusjonen til forskere som har forsøkt å forutsi breenes utvikling hvis klimautslippene fortsetter å øke.

– Modellene antyder at det vil være veldig lite is igjen i Sør-Norge i år 2100, sier Elvehøy.

I så fall vil det bare være rester igjen av Folgefonna i Hardanger og hundrevis av mindre norske breer. Elvehøy tror Svartisen i Nordland vil lide samme skjebne.

Kan miste drikkevann

På Svalbard er isbreene enda større enn på det norske fastlandet. Utviklingen her er den samme, og satellittmålinger viser at breene krymper over hele øygruppa.

To mindre breer ved Ny-Ålesund er blitt målt helt siden 1960-tallet.

En av de store breene som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Isbreer krymper og mister masse over hele Svalbard, hvor klimaendringene går raskere enn noe annet område på kloden.
En av de store breene som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Isbreer krymper og mister masse over hele Svalbard, hvor klimaendringene går raskere enn noe annet område på kloden. (Foto: Are Føli/NTB Scanpix)

– De har hatt to år hvor de gikk litt i pluss. Ellers har de gått i minus, sier forsker Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt til NTB.

I Asia og Sør-Amerika risikerer flere hundre millioner mennesker å få dårligere tilgang til drikkevann etter hvert som breene i Himalaya og Andesfjellene blir mindre.

To tredeler av isbreene i Himalaya kan forsvinne i løpet av 80 år, ifølge en forskningsrapport som nylig ble publisert.

Samtidig blir folk i kystområder over hele verden berørt når smeltevann fra breene får havet til å stige. Havnivåstigningen avhenger blant annet av utviklingen på Grønland, hvor enorme ismasser ser ut til å smelte stadig raskere.

Den hyggelige nye jenta på teamet viser seg å være en skikkelig latsabb. Hva gjør du? Svaret får du i Mandagsmøtet!

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Oppfinner (24): —Hva er alternativet? Bare la 100.000 tonn plast ligge der ute?
01:33 Min
Publisert: