To måneder etter USAs president Donald Trump kunngjorde at han trekker USA ut av Parisavtalen i 2017, la Frankrikes president Emmanuel Macron frem et nytt miljøinitiativ for FN, skissert av en fransk tenketank.

Dette tok for seg å tette enkelte «hull» som ikke dekkes av nåværende avtaler, blant annet innen marin forsøpling og bærekraftig bruk av skog.

Én av måtene å gjøre dette på var å etableringen av en ny «miljøpakt». I desember samme år frontet både Macron og FNs generalsekretær António Guterres FNs første rapport om status på internasjonal miljørett, der de vektla at verden hadde over 500 avtaler om miljøbeskyttelse, men ikke et felles rammeverk for å samkjøre og implementere dem.

Rapporten hadde deltittelen «Towards A Global Pact for the Environment».

Klimadepartementet ikke imponerte

Rapporten skal diskuteres i tre møter i løpet av denne våren, der alle FNs medlemsland kan delta. Der skal det også diskuteres om den nevnte «pakten» skal etableres.

Statsminister Erna Solberg (H) sa til regjeringens nettsider i 2017 at hun støttet Macrons initiativ. To år senere sier Klima- og miljødepartementets at det ikke er ønskelig med enda et nytt bindende regelverk, og at det kan svekke de eksisterende avtalene.

«Det anbefales at Norge på møtet i januar signaliserer en sterk internasjonal miljørett og styrket gjennomføring av eksisterende miljøavtaler, men uten å støtte utviklingen av en juridisk bindende abstrakt miljøpakt», heter det i anbefalingen fra departementet.

Miljøpakten vil samkjøre prinsipper nedfelt i blant andre Rio-erklæringen fra 1992 og andre etterfølgende konvensjoner og avtaler. Departementet viser til at enhver avtale må tolkes i konteksten den er satt i, og at et nytt og generelt regelverk vil «fryse» de enkelte tolkningene.

«Det er også uklart hvordan en ny miljøpakt ev. vil forholde seg til eksisterende avtaler, bærekraftsmålene, nasjonale regler og økonomisk aktivitet, noe som er akilleshælen også med eksisterende og langt mer presise avtaler», heter det i anbefalingen.

«Lite inkluderende prosess»

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet bekrefter at Norge ikke stiller seg bak forslaget om et nytt felles regelverk, men at den nevnte rapporten inneholder andre gode forslag for å tette hull og mangler i eksisterende avtaler.

Han mener samtidig at en «miljøpakt» gaper over mye mer enn hva eksempelvis Parisavtalen gjør i dag.

– En juridisk bindende miljøpakt omfatter mye mer enn klima, ettersom den er ment å være en slags overbygning for alle globale miljøavtaler (klima, biomangfold, kjemikalier, forurensing) som lovfester miljørettslige prinsipper. Parisavtalen er et resultat av mange års forhandlinger. Den er et kompromiss med global oppslutning. Avtalen er nå ratifisert av 184 parter. Hvis det blir satt i gang forhandlinger om en «rammeavtale for miljø» vil vi kunne risikere at de forpliktelsene vi allerede har, blir gjenåpnet og risikerer å bli svekket, skriver Hamar i en epost til DN.

I skrivet fra departementet blir også forhandlingene om en miljøpakt beskrevet som en «vanskelig og lite inkluderende prosess».

– Prosessen begynte med at den franske tenketanken «Club des Juristes» lanserte et forslag. Det ble ikke hentet inn innspill fra andre enn en gruppe akademikere som tenketanken selv hadde valgt ut. På dette grunnlag ble forslaget om å forhandle en miljøpakt lagt frem i FN. Det var med andre ord ingen bred forankring av forslaget på forhånd, sier Hamar.

Han sier det var liten støtte i Nairobi for en juridisk bindende miljøpakt som lovfester miljøprinsipper, men at det i mars skal drøftes videre hvordan en kan tette hull i miljøretten.

Arbeidsgruppen skal legge frem sine anbefalinger til FNs generalforsamling etter siste møte i mai. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Huseier: –Jeg har ikke tenkt på strømprisen siden vi fikk solcellepanelene
Kan gi 18 år med gratis strøm.
02:13 Min
Publisert: