– Det var litt rart å få en faktura fra Utviklingsfondet før jeg tok ut lønn, sier Jo Egil Tobiassen, daglig leder i Northern Playground, som produserer miljøvennlige klær «etter beste evne».

Over ti lederartikler har DN skrevet om klimatiltak som bør inn på årets statsbudsjett. FNs klimapanel smalt nylig en rapport i bordet som slår fast at det må en dramatisk stor innsats til for å holde jordens oppvarming til 1,5 grader.

For fire år siden spilte Tobiassen og gründerselskapet inn sitt eget forslag til daværende klimaminister Tine Sundtoft: en klimaavgift til seg selv.

Ved hjelp av organisasjonen Framtiden i våre hender har de fått laget en beregning av produktenes CO2-avtrykk basert på gjennomsnittlige utslippstall ved klesproduksjon og hva det vil koste å «fange» dette karbondioksidet tilbake gjennom treplanting.

For hver handel i nettbutikken har de donert tilsvarende beløp, om lag 15 kroner per handel, tilbake til Utviklingsfondets treplantingsprosjekter i Øst-Afrika.

Tobiassen mener han fikk et intetsigende svar fra den daværende statsråden. Nå prøver han på nytt:

«Som gründer i et oppstartsselskap savner jeg en skatt som reflekterer skaden jeg påfører miljø og klima. Vi ber dermed om å pålegges mer skatt», heter det i brevet som denne uken sendes både til klimaminister Ola Elvestuen (V) og finansminister Siv Jensen (Frp).

«Utrolig naivt»

Han anslår at de totalt har betalt 70.000 kroner siden 2012. Selskapet hadde en omsetning på fire millioner kroner i fjor.

– Mener du dette hjelper i klimakampen?

– Det kan stilles mange spørsmål til bistand. Fra organisasjonslivet har jeg sett at effektive organisasjoner med begrensede midler gjør en stor forskjell. For 70.000 kroner kan det plantes mye trær. Det er vanskelig å se at treplanting ikke hjelper, både for å fange opp C02, for å skape arbeidsplasser, og stansing av avskoging, sier Tobiassen.

I brevet til statsrådene etterlyser han et utregningssystem som gjør at alle bransjer gis samme krav til kompensasjon for klimautslipp.

– Hva vil du si til dem som føler de ikke er i økonomisk stand til å takle økte avgifter på denne måten?

– Det handler om mot. Vi pålegger kundene i praksis denne ekstra kostnaden. Man må tørre å sette opp prisene på produktet sitt, hvis man ikke har marginer og råd til å betale selv. Vi går fortsatt i minus, og har i prinsippet ikke råd til dette, selv om vi investerer i vekst. Da bør flere ha mulighet til å gjøre det samme, sier han.

Tobiassen medgir at mange sikkert vil føle seg urettferdig behandlet med et nytt avgiftssystem basert på klimakampen.

– Dette fremstår sikkert som utrolig naivt, men det vil kanskje ikke være en ung idealistisk tanke lenger hvis flere tar grep.

Klare for kostnadssmell

Klimaansvaret er satt på stadig flere agendaer i næringslivet i disse dager, blant annet under Virkekonferansen onsdag.

Landets største grossistselskap, Asko, er heleid av dagligvarekjempen Norgesgruppen. Asko-styreleder Torbjørn Johannson sier øremerkede skatter og avgifter er den mest virkningsfulle måten å få næringslivet til å betale for klimautslipp på.

– Klimasatsing er ofte et kostnadsspørsmål. Vi må akseptere at å satse på klimatiltak kan innebære en lavere fortjeneste fordi det på sikt vil være fornuftig for bedriften og virksomhetene, sier Johannson, og viser til at styret i Norgesgruppen har vedtatt at de ikke venter lik avkastning på fornybare investeringer som på andre investeringer.

I sin egen bransje ønsker han mer avgift fra tungtransport velkommen, som han mener har havnet i skyggen i debattene om personbilene.

– Hvor store avgiftsøkninger er dere klare for?

– Vi satser både på elektriske lastebiler og hydrogenlastebiler. Prisen per kilometer på de bilene er nesten det dobbelte av fossilbilene i dag. Det er urealistisk å doble avgiftene, men de må ganske betydelig opp, uten at jeg kan gi et tall på det, sier Johannson, som også er positiv til mer veiprising.

Han medgir at det ikke er like lett for et firma med tre lastebiler å ta klimakampen som et firma med 600, men at alle bedrifter uavhengig av størrelse må regne med å betale klimaprisen.

– I mellomtiden kan firmaet med tre lastebiler i alle fall satse på biodrivstoff, sier han.

– Bør ikke konsumet av varene og tjenestene som produseres også ned?

– Jeg får en del spørsmål om det. Hvis vi tjener mindre penger fordi vi kaster mindre mat, kan jeg leve godt med det, svarer dagligvaretoppen.

Vil ha Skattefunn i miljødrakt

Johansson møter DN sammen med den nye Virke-sjefen Ivar Horneland Kristensen. Sistnevnte sier at klimatiltak bør bli obligatorisk i alle styrerom, og mener mange virksomheter ikke har nok forståelse av sirkulærøkonomi – å få mest mulig ut av varene før de havner på et lasteplan.

Han mener bærekraftsdebatten bør utvides utover fossile utslipp.

– Man må fortsette å lete etter de lønnsomme forretningsmulighetene. I fiskeri har mange skjønt at de tjener mer hvis de utnytter hele fisken når de tar ut enzymer og proteiner, enn på selve fileten, fordi avfallet er mer verdt fordi de foredler det på en annen måte. Hvis verdikjeder i alle bedrifter gjennomgås på samme måte, så kan det bli god økonomi ut av det, sier han.

ASKO-styreleder Torbjørn Johannson og Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen vil ha mer klima-fart i næringslivet.
ASKO-styreleder Torbjørn Johannson og Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen vil ha mer klima-fart i næringslivet. (Foto: Gunnar Blöndal)

Mest av alt er Kristensen opptatt av forutsigbarhet, både i avgiftspolitikken og i incentivordningene. Han etterlyser også to konkrete tiltak: «Miljøfunn» – en egen Skattefunn-ordning for miljøkampen, som gir større muligheter for bedrifter til å investere i klimaløsninger.

I tillegg mener han at grunnavgiften på drikkevareemballasje ikke har noe miljøincentiv, og at det bør legges om til en avgift som stimulerer til ikke-fossilt og resirkulerbar emballasje.

Selv om næringslivet må ta sin del av selvransakelsen, er det fortsatt endringer i statsbudsjettet han er overrasket over å ikke ha sett. Virke, som lenge har fastslått at 350-kronersgrensen på import av pakker fra utlandet er en ulempe for norske arbeidsplasser, mener det også har en miljømessig nedside.

– Det er helt uforståelig at ikke grensen er gjort noe med, sier Kristensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.