«Som gründer og leder av et selskap som lever av konsum, savner jeg en skatt som reflekterer skaden jeg påfører miljø og klima. Jeg ber dermed om å pålegges mer skatt.»

Slik åpner gründer og daglig leder av klesmerket Northern Playground, Jo Egil Tobiassen, et brev til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Tobiassen har sendt brev som dette siden 2015, uten at det har ført til endring. Denne gangen inviterte han derfor Norrøna, Varner-gruppen og Active Brands til å stille seg bak.

– Brevet er primært en invitasjon til de andre aktørene om å bli med oss i lobbyingen mot politikerne. Vi er jo et lite selskap, og det er nok noe av grunnen til at vi ikke har klart å få gjennom dette forslaget tidligere. Er vi derimot mange samlet, kan ikke politikerne lengre ignorere oss, sier Tobiassen til DN.

– Produseres altfor mye

Northern Playground legger vekt på naturlige materialer, reparasjon og «slow fashion», men Tobiassen erkjenner at produsenten er en del av problemet.

– Underveis har vi skjønt at vi er en del av problemet, for hovedproblemet er jo at konsumet er for høyt. Det hjelper ikke at produktet er produsert på et mer bærekraftig vis, når det produseres så altfor mye.

– Tanken er at staten skal være den som krever inn og disponerer disse pengene. Men det er utrolig viktig at denne skatten utelukkende skal gå til miljøformål, ikke til å tette andre hull i statsbudsjettet, sier Jo Egil Tobiassen, daglig leder i Northern playground.
– Tanken er at staten skal være den som krever inn og disponerer disse pengene. Men det er utrolig viktig at denne skatten utelukkende skal gå til miljøformål, ikke til å tette andre hull i statsbudsjettet, sier Jo Egil Tobiassen, daglig leder i Northern playground. (Foto: Petter Berntsen)

Derfor vil Tobiassen at staten skal kreve inn en miljøskatt fra norske kles- og tekstilprodusenter.

– Innføringen av en miljøskatt vil gi dobbel effekt. For skatten vil både gjøre det dyrere å produsere billige produkter og dermed begrense konsumet, samtidig som man får inn penger til klima- og miljøtiltak, mener Tobiassen.

Ifølge en analyse fra Quantis står kles- og tekstilindustrien for omtrent åtte prosent av klimagassutslippene globalt.

Har mer tro på næringslivet

Active Brands, som fører merker som Kari Traa, Bula og Dæhlie, er én av aktørene Tobiassen har oppfordret til å stille seg bak kravet.

Driftsdirektør i Active Brands Øystein Bråta er skeptisk til forslaget.

– Generelt har jeg mer tro på å stille seg bak de initiativene som allerede finnes i bransjen, fremfor å innføre flere skatter og avgifter, sier Bråta og legger til:

– Både bransjen og vi gjør mye innenfor bærekraft, og det har lenge vært et av de viktigste strategiske fokusområdene for oss.

Flere av merkene til Active Brands var med på den noe omstridte salgskampanjen Black Friday. På spørsmål om hvorvidt dette er forenlig med en bærekraftig profil, svarer han følgende:

– Det er et kjempegodt spørsmål, og jeg har ikke svaret på det. Man må huske at dette er veldig komplekst. Vi snakker ikke bare om en industri, men også at man kanskje må endre tanker rundt kjøp og konsum. Igjen tror jeg vi i næringslivet endrer dette raskest og best sammen.

Mener forslaget er for enkelt

Markedsdirektør Martin Lien i Norrøna mener det må bli enklere for forbrukere å ta de rette valgene.

Nylig havnet Norge på bunn i en rapport fra konsulentselskapet Simon Kucher om hvordan folk i 17 land tenker på bærekraft. Kun 24 prosent av nordmenn sa seg villige til å betale mer for et bærekraftig produkt. NRK har tidligere omtalt rapporten.

– Det vi håper å se er at det blir bedre og mer naturlig å velge bærekraftig i fremtiden. I dag er «fast fashion» så billig, og de bærekraftige produktene dyre, sier Lien.

Ifølge ham bør en eventuell avgift ta høyde for hvor mye produksjonen påvirker klima og miljø.

– Det må bli en løsning der det lønner seg å velge bærekraftig også for bedrifter, der de som virkelig strekker seg for en løsning blir belønnet og de som ikke gjør det får konsekvensene av dette.

Lien opplyser at Norrøna har et mål om å bli karbonnøytrale innen 2029. Likevel er han ikke overbevist av Tobiassens forslag.

– Slik som forslaget er formulert nå synes jeg det er noe forenklet. Dersom vi får et mer sammensatt og gjennomarbeidet oppsett, som faktisk fører til at det ikke vil lønne seg å handle varer som har stor påvirkning på klima og natur, er vi positive.

Varner-gruppen har ikke besvart DNs henvendelser om saken.

– Hvis vi har råd, har alle råd

Northern Playground omsatte for 11,6 millioner kroner i fjor, og fikk et resultat før skatt på i overkant av 400.000 kroner.

– Om vi har råd til det, har alle råd til det, sier Tobiassen og fortsetter:

– Så kan jo selvfølgelig bedriftene også velge å legge kostnadene på kunden ved å gjøre varene dyrere. Når man sier det, blir det neste argumentet gjerne at kunden ikke har råd. Men det er bare tull, for klær er dobbelt så billig i dag som det var på 90-tallet, og sist gang jeg sjekket gikk folk med klær da også.

Hverken Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet eller Næringsdepartementet har besvart DNs henvendelser om saken.

– I det store sluket

Linda Refvik, leder for Norwegian Fashion and Textile Agenda (NF&TA), en næringsklynge for bedrifter i den norske mote- og tekstilindustrien, er også skeptisk til Tobiassens forslag.

– En slik type skatt kan fort forsvinne inn i det store sluket, og dermed tjene hverken klima eller tekstilnæringen. Men når det er sagt synes jeg initiativet er bra, og at det er tøft av Tobiassen å utfordre den rådende forretningsmodellen.

– Det er veldig viktig at et slik initiativ slår ut på riktig sted. Jeg synes det viktige stedet akkurat nå er at man klarer å gå fra lineær til sirkulærøkonomi, mener Linda Refvik i NF&TA.
– Det er veldig viktig at et slik initiativ slår ut på riktig sted. Jeg synes det viktige stedet akkurat nå er at man klarer å gå fra lineær til sirkulærøkonomi, mener Linda Refvik i NF&TA. (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Vi mener altså at pengene bør bli i næringen, slik at den bedre kan rydde opp etter seg, og at produsentene i større grad kan ta ansvar for det de selv produserer.

Hun tror derimot ikke at bransjen vil være helt selvregulerende, og mener derfor det vil bli behov for reguleringer og incentiver etter hvert. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.