– Jeg tror vi kan komme tilbake på rett spor etter fire år med Donald Trump. Åtte år vil være katastrofalt, sier John Podesta om den politiske viljen til å nå målene i Parisavtalen, som skal sikte på å holde jordens oppvarming under to grader – aller helst 1,5.
Podesta møter DN etter et frokostmøte på Langkaia i Oslo fredag, der han ble invitert for å snakke om hvorvidt USAs president vil «torpedere» Parisavtalen. Podesta er tidligere rådgiver for president Barack Obama, var stabssjef for Bill Clinton og senere valgkampsjef for Hillary Clinton i 2016.
Donald Trump har allerede trukket amerikanerne ut av den nevnte klimaavtalen. Administrasjonen er ventet å overvære den kommende klimakonferansen i polske Katowice (COP24) på et såkalt «teknisk nivå» med utvalgte fagpersoner.
I Polen skal det arbeides for å lage en «regelbok» for oppfølging av Parisavtalen, blant annet ved å sikre større åpenhet om enkelte lands utslipp, noe som igjen vil gjøre det lettere å sammenligne hverandres innsats.
I tillegg skal det jobbes for at landene skal påta seg større klimaambisjoner enn hva Parisavtalen legger til grunn.
Innser Obama-smell
Samme dag som det norske statsbudsjettet ble lagt frem, slapp FNs klimapanel en rapport som slo fast at det må legges ned en enorm innsats for å nå målene i Parisavtalen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa samtidig til DN at ikke noe budsjett inneholder nok klimapolitikk til å nå 1,5-gradersmålet.
I mellomtiden har også USA fått sin egen klimaoppdatering, sendt ut av Trumps egen administrasjon. Rapporten understreker alvorligheten i klimatrusselen, og innvirkningene den vil ha på økonomien. Selv har Trump vakt oppmerksomhet for uttalelser om at han ikke tror på flere av konklusjonene.
– Vi kan fortsatt få en vellykket konferanse i Polen, da jeg anser det som et møte for å få på plass den mest tekniske biten med «Paris-regelboken». Klimakampen kan likevel ikke vinnes uten amerikansk hjelp. USA er historisk sett den største forurenseren. Når andre land ser til USA før de setter nye klimamål frem mot 2030, vil det spille en rolle hvem som sitter i Det hvite hus fremover, sier Podesta.
– Burde også tidligere administrasjoner gjort noe annerledes når vi ser et så høyt «farenivå» som i dag?
– Obama gjorde mye, men han fikk ikke igjennom en nasjonal karbonskatt på et tidspunkt der demokratene hadde majoriteten i begge kamre. Det var skuffende. En karbonskatt ville sørget for mer forutsigbarhet for investorer, som kunne tatt oss lengre på vei mot en renere energisatsing. På den tiden hadde han derimot mye annet å gjøre, med både finanskrisen og helsereformen, svarer 69-åringen.
Brasil kan følge etter
Det er ikke bare USAs klimaengasjement som vekker bekymring hos Podesta og klimaforkjemperne. Denne uken varslet Brasil, som i utgangspunktet skulle holde FNs neste klimakonferanse (COP25) i 2019, at de trekker seg som vertskap knappe to måneder etter at de påtok seg oppgaven.
Den nyvalgte høyreorienterte presidenten Jair Bolsonaro har truet med å trekke landet fra Parisavtalen, og det fryktes at han vil å åpne opp deler av regnskogen i Amazonas for næringsvirksomhet.
I påvente av en ny avtale mellom EU og Mercosur-landene Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil, sa Frankrikes president Emmanuel Macron at handelsaktiviteten mellom kontinentene kan bli svekket dersom klimaforpliktelsene ignoreres, skriver Financial Times.
– Jeg kommer ikke til å signere handelsavtaler med land som ikke aksepterer Parisavtalen, sa Macron i forkant av helgens G20-møte i Argentina.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
