Det er få kinesiske effekter å se på kontoret til klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), men det kan snart endre seg. Mandag er første gang en norsk klimaminister setter føttene på kinesisk jord i offisielt ærend på over 2000 dager.

Besøket kommer i en tid der mange fester sin lit til at landet med høyest utslipp av karbondioksid tar føringen i klimakampen, i etterkant av USAs utmelding av Parisavtalen.

– Vi var selvfølgelig redde for en smitteeffekt etter Trumps beslutning. Jeg er blitt positivt overrasket over det sterke svaret fra resten av verden om å opprettholde og forsterke forpliktelsene fra Paris. I Kinas tilfelle har teknologiutviklingen gått raskere enn mange hadde regnet med. Det har vært gunstig for et land med lang erfaring med ikke-bærekraftig vekst og høy luftforurensning, sier Helgesen.

Jobbet under isfronten

Initiativ til nye samarbeid innen marin- og plastforsøpling er noe av det som står på agendaen under besøket i Kina. Det samme gjør en oppdatering på fremdriften av verdens største kvotesystem for karbon, som Norge har bidratt til å utarbeide.

Samme år som det norsk-kinesiske politiske forholdet surnet i 2010, hadde Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro samtaler med kinesiske myndigheter om et klimasamarbeid. Fra 2011 har direktoratet og norske eksperter bistått med opprettelsen av kvotesystemet Emission Trading Scheme (ETS), og Norge har bevilget 95 millioner kroner frem til 2018. Etter implementeringen, som trolig skjer i høst, vil CO2-utslippene i verden som reguleres av kvotemarkeder mer enn dobles, ifølge miljø- og klimadepartementet.

Helgesen mener arbeidet har gått smidig, til tross for de anspente politiske forholdene de siste årene.

– Vi skulle selvfølgelig hatt et global kvotesystem, men foreløpig er det vanskelig å få til. Når et så stort land med en så stor økonomi tar et slikt grep, håper jeg andre vil følge etter, sier Helgesen.

Han er ikke i tvil om at kineserne nå mener alvor.

– Kina har ikke råd til å mislykkes med klimasatsingen og verden har ikke råd til at kineserne mislykkes heller. Klimautfordringene er for store til det.

«Må ha åpenhet»

Iselin Stensdal ved Fridtjof Nansens Institutt har fulgt pilotprosjektene i Kina. Hun mener det må tålmodighet til før en kan forvente resultater.

– Myndighetene var rause med kvotene i prøvemarkedene fra 2013 for å vende bedriftene til systemet. Det samme kan ventes i første fase av det nasjonale markedet frem mot 2020. Samtidig er Kina opptatt av å bli oppfattet som en seriøs aktør i klimasaken ettersom de fikk mye skyld for at København-møtet i 2009 ble kalt en fiasko, sier Stensdal.

Nå kan kvotesystemet og mindre kull i energimiksen rydde vei for ny industri.

– Kina går inn i disse prosjektene med ønske om en vinn-vinn-situasjon for næringslivet Det er krevende å «snu skuta» rent økonomisk, men fremveksten av elbilmarked og satsing på solceller og annen energisparingsteknologi viser at det er mulig.

Forskeren trekker frem manglende transparens og åpenhet rundt handel og tildeling av kvoter som en potensiell utfordring i ETS.

– Det er vesentlig at bedriftene får all nødvendig informasjon. Også kvotesystemet i EU har hatt sine utfordringer – og det systemet har vært i drift lengst av alle.(Vilkår)

Slik reagerer finansministeren på stormen mot Bjørn Dæhlie
Bjørn Dæhlie fikk gjennomgå for sine uttalelser om formueskatt. Slik reagerer finansministeren.
01:36 Min
Publisert: