Over frokostbordet om morgenen 22. mars fortalte Lene Talgø (18) faren at hun hadde tenkt å skulke skolen den dagen for å streike for klimaet, i likhet med flere tusen skoleelever landet over. Det fikk oljeservicegründer Tor Ole Talgø (54) til å tenne.

– Er du klar over at det er oljen som setter maten på bordet her i huset, spurte han.

Datteren var ubøyelig. Klimaet tåler ikke mer norsk olje. Hun skulket norsktimen ved Vågen videregående i Sandnes, og dro inn for å demonstrere foran rådhuset i oljehovedstaden Stavanger med flere hundre likesinnede.

– Jeg vet at hvis det går som jeg håper, vil det gå ut over firmaet til far. Da mister jeg arven, sier hun nå.

Jeg vet at hvis det går som jeg håper, vil det gå ut over firmaet til far. Da mister jeg arven
Lene Talgø

– Men jeg tenker på arven til resten av verden.

Generasjonsskille

DN møter de to inne på maskineringsverkstedet GMV på Forus, en bedrift industrimekanikeren Talgø bygget opp fra ingenting i 1988. I dag har han 74 ansatte og rundt 150 millioner kroner investert i en moderne fabrikkhall og en avansert maskinpark, som leverer spesiallagede deler til større oljeservicebedrifter, mye til bruk i oljebrønner.

Oljepriskollapsen i 2014 og den etterfølgende investeringstørken holdt på å velte bedriften, som Talgø eier 100 prosent av. Det samlede årsunderskuddet endte på 69 millioner kroner på fire år, viser regnskapene.

– Vi gikk fra 150 millioner i omsetning før krisen, til 54 millioner kroner på det verste. Da laget vi nesten like mange deler som før krisen. Jeg betalte 50 millioner kroner for å holde åpent i fire år, sier Talgø.

I 2018 ble markedet omsider bedre igjen, og i år venter han på nytt rundt 150 millioner kroner i omsetning og et bra overskudd. Det meste ser lovende ut, hadde det ikke vært for den politiske utviklingen i Norge, der stadig flere tar til orde for å avvikle oljenæringen i et forsøk på å begrense den globale oppvarmingen. Alle ungdomspartier unntatt Unge Høyre og Frp er på dette sporet. Meningsmålinger har vist at et flertall av nordmenn mellom 18 og 24 ønsker å stanse leting etter mer olje og gass.

Inkludert hans egen datter.

Rikdommens paradoks

Lene Talgø vedgår at hun er et barn av oljevelstanden. Hun studerer musikk på Vågen videregående i Sandnes, i et flott, moderne skolebygg som oser av velfylte offentlige budsjetter. Hun er såpass flink på fiolin at hun er med i et talentprogram tilknyttet musikkutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Broren hennes studerer utøvende popmusikk i Oslo.

– Vi er alle omgitt av oljepenger, med mindre du lever i en hule, sier hun.

Det er også vanskelig å endre en oljeavhengig livsstil.

– Mange jeg kjenner tar tog i stedet for fly. Jeg kan ikke si jeg er noe godt forbilde når det gjelder eget forbruk. Jeg flyr fortsatt, men jeg har flyskrekk, så det begrenser det litt. Men jeg kjøper brukte klær. Jeg startet med det fordi det er billig og en får unike klær, men jeg ser at det er bra for miljøet også. Hvis fem millioner nordmenn gjør det, hjelper det. Man trenger ikke leve i oljesølibat, men man må være litt miljøbevisst, sier hun.

At Norges største selskap, Equinor, nå forsøker å signalisere miljøbevissthet ved å skifte navn, kalle seg «et bredt energiselskap» og satse på havvind og sol, er ikke nok, mener hun. Hun mener det er et skalkeskjul, all den tid nesten alle inntektene fortsatt kommer fra olje og gass.

De avanserte dreiemaskinene hos GMV freser ut deler til større oljeservicebedrifter, mye til bruk i oljefelter utenlands. Denne multimaskinen til 12 millioner kroner ble kjøpt inn rett før oljenedturen i 2014.
De avanserte dreiemaskinene hos GMV freser ut deler til større oljeservicebedrifter, mye til bruk i oljefelter utenlands. Denne multimaskinen til 12 millioner kroner ble kjøpt inn rett før oljenedturen i 2014. (Foto: Tommy Ellingsen)

Brutal omstilling

Faren skjønner miljøbekymringen, men han mener det ikke vil hjelpe kloden om et land som står for to prosent av global oljeproduksjon, og attpåtil den mest miljøvennlige delen av den, fases ut før tiden.

– Norsk industri og oljebransjen må være med på omstilling, men dette er ikke noe en kan gjøre over natten. Jeg mener vi driver miljøvennlig og at Norge må fylle opp pengebingen så godt vi kan mens vi kan. Vi har kanskje 30 år igjen av oljealderen, sier Talgø.

Han vet alt om hvor vanskelig det er å få til omstilling. Gjennom oljekrisen jobbet bedriften hardt for å komme inn i nye bransjer. Det ble noen jobber for oppdrettsnæringen og forsvarsindustrien her hjemme, men han opplevde at det var særdeles vanskelig å tjene penger på å være underleverandør til for eksempel dansk eller tysk industri. Norge mangler industrielle flaggskip som kan dra underleverandører med seg, mener han.

Havvind kan kanskje bli en fremtidsnæring for Equinor, men det er dansker og tyskere som leverer turbinene. Derfor er det oljen som gjelder igjen for GMV.

– Oljen spiser oss opp igjen. Vi har hatt så dårlig økonomi at vi må springe etter de raske pengene, sier Talgø.

Stolt over faren

De to går gjennom industrihallen der hun selv har hatt flere småjobber opp gjennom.

– Jeg liker at faren min er «self made man», sier Lene Talgø.

18-åringen vil gi faren litt tid. Hun er enig i at oljebransjen ikke kan stanses umiddelbart, men mener menneskeheten må klare å finne alternativer.

– Vi kunne stoppet dette i morgen, men da ville alt gå til helsike. På den andre siden har vi klart å reise til månen. Vi må kunne finne litt mer miljøvennlige ting å tjene penger på, sier hun.

Om noen få uker skal hun delta i sitt første valg. Da kommer far og datter til å stemme i hver sin retning. Hun har vurdert å melde seg inn i Grønn ungdom, MDGs ungdomsparti, og er oppgitt over norsk politikk.

– Det er betegnende at den største krisen vi opplever i norske kommuner i dag handler om bompenger, når jenter i India ikke blir født engang, sier hun.

Hun mener nordmenn må ofre noe velstand og gå foran i verden. Det står om klodens fremtid, mener hun. Hun refererer til den dystopiske filmen «Blade Runner». Oljefolk protesterer gjerne på dette virkelighetsbildet. Det skjønner hun godt, ut fra hva de tjener penger på.

– Mange unge lider av klimaangst. De er redde for fremtiden og frykter at jorden går under, sier hun.

– Jeg tror generelt at alle unge i dag er mer opptatt av klima enn vi er, sier faren.

– Ja, fordi vi skal leve lenger enn dere. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.