– Vi vil demonstrere fangst av CO2 enten fra sementindustrien eller fra avfallsforbrenning.

Slik ordla olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg seg da han åpnet Climit-konferansen om karbonfangst og -lagring på konferansesenteret Soria Moria høyt over Oslo-gryten tirsdag.

Det tilsynelatende uskyldige ordparet «enten-eller» vekker oppsikt i klimateknologikretser.

For øyeblikket jobber nemlig både sementfabrikken Norcem i Brevik og Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo med forprosjekter med sikte på å bli en del av statens store CO2-renseplan til 10-20 milliarder kroner.

Nå kan det være at bare ett av de to prosjektene vinner frem i kampen om milliarder i statsstøtte.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg hoppet i det da han innledet klimakonferansen på Soria Moria tirsdag, og serverte et budskap flere av tilhørerne mislikte.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg hoppet i det da han innledet klimakonferansen på Soria Moria tirsdag, og serverte et budskap flere av tilhørerne mislikte. (Foto: Elin Høyland)

Doble protester

CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum står sammen med bærekraftsdirektør Per Brevik fra Norcem i en pause etter statsrådens innlegg. De liker dårlig statsrådens ordvalg.

– Det merket vi oss, og ikke med glede, sier hun.

– Det er flere grunner til det. For det første mener vi begge casene er gode. I tillegg er det viktig for robustheten av hele kjeden at en har to anlegg. Hvis en kun har ett anlegg i innkjøringsfasen de første par årene blir hele kjeden veldig sårbar, sier Bjerkås.

Brevik mener det er Finansdepartementet som holder igjen, muligens i håp om at EUs nye Innovasjonsfond kan bidra til et fangstanlegg nummer to i 2022–2023.

– Finansdepartementet har stilt spørsmål ved den samfunnsøkonomiske lønnsomheten fra dag en. Men dette blir ikke enkeltstående anlegg. Det er de første i en lang rekke anlegg globalt om de blir bygget, sier Brevik, som håper regjeringen åpner for begge initiativene.

– Den norske regjeringen må våge å satse og få realisert mer enn ett anlegg. En må ikke surre og utsette nå igjen. Det gir veldig dårlige signaler til resten av verden. Vi i Norge har pumpet opp olje og gass og tjent oss søkkrike på det. Nå kan vi gi noe tilbake til verden og samtidig etablere en ny grønn industri for Norge, sier Bjerkås.

En må ikke surre og utsette nå igjen. Det gir veldig dårlige signaler til resten av verden
Jannicke Gerner Bjerkås, Fortum

Gigantisk kostnad

Statens store karbonrenseplan handler om å fange CO2 fra industrianlegg for å lagre denne i berggrunnen under Nordsjøen innen 2023–2024.

Tidligere var tre fangstprosjekter med i diskusjonen, nå står altså bare Norcem og Klemetsrud igjen.

En tidligere analyse har indikert at hele verdikjeden vil koste 10–12 milliarder kroner rensing fra ett industrianlegg, og 15–20 milliarder kroner med rensing fra tre anlegg. Staten må trolig ta det aller meste av regningen.

– Vi har visst hele tiden at vi ikke nødvendigvis får penger til å bygge begge to samtidig, sier toppsjef Trude Sundset i statens klimateknologiselskap Gassnova, som koordinerer arbeidet.

– Vi i Gassnova har anbefalt at en har med flere prosjekter enn dem man har tenkt å bygge. Jo lenger man er i konkurranse, dess bedre er det for statens forhandlingsposisjon, sier hun.

Staten er svært opptatt av å holde alle opsjoner åpne frem mot investeringsbeslutning i 2020-2021, slik at utfallet i prinsippet kan bli null, ett eller to renseanlegg.

Erfaringen med lignende statlige satsinger har nemlig vært så som så. Karbonfangst- og lagring har vært et tverrpolitisk mål i Norge i årevis. Stoltenberg-regjeringen gjorde dette til sitt såkalte månelandingsprosjekt i 2009, men planen om rensing ved Mongstad-raffineriet endte stort sett bare med et testsenter, selv om bortimot ti statlige milliarder gikk med.

Trude Sundset er sjef for Gassnova, statens klimateknologiselskap, som koordinerer fangst- og lagringsplanen. Hun er i tillegg arrangør av Climit-konferansen.
Trude Sundset er sjef for Gassnova, statens klimateknologiselskap, som koordinerer fangst- og lagringsplanen. Hun er i tillegg arrangør av Climit-konferansen. (Foto: Elin Høyland)

Ønsker konkurranse

Nå er olje- og energiminister Freiberg særdeles opptatt av at oppsettet er annerledes enn i 2009. Da var Equinor, daværende Statoil, statens forhandlingsmotpart i alle ledd av prosessen. Denne gang er prosjektet splittet opp slik at Equinor i samarbeid med Total og Shell studerer transport og lagring i det såkalte «Northern Lights».

Fangstbiten er det Norcem og Klemetsrud som ser på, og begge representerer store internasjonale utslippskilder. Freiberg ønsker seg nemlig et internasjonalt marked for fangst.

– Hvis vi ikke lykkes med å få teknologien spredt, har vi ikke oppnådd spesielt mye. Det er et viktig premiss, sier Freiberg til DN.

Han avviser at karbonfangst-fremstøtet handler om å legitimere norsk olje- og gassproduksjon.

– Dette her handler ikke om å legitimere eller grønnvaske noe som helst, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Helene Uri: Dette er definisjonen på en gründer
01:36
Publisert: