Tidligere i år ble et flertall på Stortinget enig om å endre mandatet til Oljefondet med nye retningslinjer for hvordan det skal forholde seg til klimarisiko. En av endringene er at forvaltningen nå skal baseres på et langsiktig mål om at selskapene det investerer i skal innrette virksomheten til å være forenlig med netto nullutslipp på globalt nivå i 2050.
Tirsdag tar Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, det et skritt lenger med en fersk klimaplan.
– Vi setter et mål om netto nullutslipp senest innen 2050 til alle selskapene. Og vi vil være en pådriver for at selskapene skal nå dette målet ved å sette troverdige mellommål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp, sier eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho i en pressemelding tirsdag morgen.
«Økt selvtillit»
På en pressekonferanse tirsdag morgen understreker oljefondssjef Nicolai Tangen at det er viktigere en noensinne å være en pådriver for bærekraftig investering og skjerpe klimamålene.
– Vi har sett at det er en politisk debatt som svinger litt den andre veien når det gjelder ESG, sier Tangen – en mulig referanse til blant annet investor Tor Olav Trøims tirade mot «ESG-politikk» på Paretokonferansen forrige uke, men også lignende strømninger i debatten i USA.
I et intervju i etterkant ønsker ikke Tangen å kommentere Trøims uttalelser direkte, selv om han har fått dem med seg.
– Det jeg har et syn på her, er det som har skjedd i Amerika, hvor vi ser at olje- og energilobbyen er blitt sterkere mot dette den senere tiden. Og de har fått litt økt selvtillit fordi olje- og gassprisene har vært høyere.
– Men det skjer andre steder og?
– Det skjer over hele verden, og det er en uheldig utvikling.
Kun ti prosent har en plan
Allerede i et innlegg publisert på DN.no tirsdag morgen skrev Ihenacho og Tangen at kun ti prosent av selskapene fondet investerer i foreløpig har satt seg netto null-mål.
– Vi har som mål å være verdens ledende investor på håndtering av klima. Vår langsiktige avkastning vil være helt avhengig av hvordan selskapene i porteføljen omstiller seg til et nullutslippssamfunn, sier Tangen i pressemeldingen.
De lover også å starte der hvor skoen trykker mest: Med de 174 selskapene (av cirka 9000 i alt) som utgjør hele 70 prosent av utslippene i fondets investeringsportefølje. Slik kan fondet aktivt og detaljert gå inn i disse selskapenes planer, skriver de to toppene.
Fondstoppene som stilte til pressekonferanse, inkludert visesentralbanksjef Øystein Børsum, fikk spørsmål om den nye klimaplanen kunne påvirke avkastningen negativt. I første halvår var det blant annet en overvekt i oljeselskaper som førte til at fondet gjorde det bedre enn markedet.
Men Tangen mener klimaplanen ikke vil koste fondet noe, tvert imot:
– Dette skillet mellom avkastning og ESG-arbeidet var et reelt skille i gamle dager, men nå er det helt integrert. Hvis du som selskap ikke jobber aktivt med dette, så er det ingen som vil jobbe hos deg, det er ingen som vil kjøpe produktene dine, det er ingen banker som vil låne deg penger og det er ingen forsikringsselskaper som vil forsikre deg. Du har rett og slett ikke en business.
– På kortere og kortere sikt, vil jeg si. Realitetene innhenter deg veldig kjapt her, legger han til.
Ikke tvunget nedsalg
Målet om netto nullutslipp ble foreslått av et ekspertutvalg om klimarisiko i fondet ledet av siviløkonom og tidligere toppbyråkrat Martin Skancke sommeren 2021. Dette målet ble en del av den nye regjeringens plattform og vedtatt av Stortinget før sommeren.
Det har imidlertid alltid vært understreket både av utvalget, regjeringen og Norges Bank at nullutslippsmålet ikke skal gjennomføres ved slavisk nedsalg av selskaper for å justere utslippene fra porteføljeselskapene slik at de kommer i netto null.
Tangen og Smith Ihenacho gjentar tirsdag at fondet i utgangspunktet skal være eier i selskapene, og at det tar sikte på påvirkningsarbeid for å få selskapene til å innrette seg etter Parisavtalen. Men de utelukker ikke nedsalg:
«Det å selge seg ut av selskaper løser ikke klimakrisen. Men vi vil vurdere å selge oss ut av selskaper med høy klimarisiko og uten klimaplaner der eierskapsutøvelsen ikke fører frem», skriver de i DN-innlegget.
Smith Ihenacho sier på pressekonferansen at dette vil være en «siste utvei», og at det ikke er noen klar tidsplan for når nedsalg kan inntreffe.
– Vi må gi selskapene litt tid. Vi har ikke satt noen klar tidsgrense, men vi snakker vel kanskje om et par år før vi virkelig kan evaluere selskapene og om de kommer noen vei, sier hun til DN.
Såkalte risikobaserte nedsalg, i henhold til kriterier som inkluderer klima, er allerede et verktøy fondet har til rådighet, og har benyttet. Ved årsslutt hadde det til sammen solgt seg ut av 366 selskaper på denne måten siden 2012. Den exit-mekanismen er gjennom utelukkelser som bestemmes av hovedstyret i Norges Bank etter råd fra Etikkrådet, basert på de omfattende etiske retningslinjene som er bestemt av Stortinget, som for eksempel forbud mot tobakk og visse typer våpen, men også noen klima- og miljøforhold.
Fondet ramser i klimaplanen opp en lang rekke punkter for hvordan det skal håndtere klimarisiko i praksis. På porteføljenivå vil det blant annet gjennomføre «systematiske screener av klimarisiko i porteføljen» og selge seg ut av selskaper med manglende risikohåndtering, særlig i tilfeller der det anser aktivt eierskap som uegnet.
Rapportering
Da Stortinget vedtok de nye retningslinjene i år, ble det også bestilt bedre måling og styring av klimarisiko i fondet, blant annet i form av stresstester, som skal inkludere et scenario der klimamålene nås.
«En sentral del av handlingsplanen er at vi vil rapportere mer om arbeidet vårt», skriver Tangen og Ihenacho. «Vi kommer til å gi utfyllende og løpende informasjon om klimarisikoen i fondet, om utviklingen i selskapene og om vi får til de resultatene vi har som mål».
Planen som presenteres tirsdag gjelder frem til 2025. Her heter det at fondet forventer at selskaper med høye utslipp raskt setter mål om netto nullutslipp, og at alle selskapene i porteføljen har gjort det senest innen 2040.
«Utfordrende» i havvind
Fondet sier også at det skal investere mer i fornybar infrastruktur. Hittil er det imidlertid blitt med den ene investeringen i havvind. Tangen sier tirsdag at fondet er innblandet i flere prosesser, men at det «veldig sterk konkurranse om disse eiendelen, med tilsvarende utfordrende avkastning».
– Det kan ta tid å få bygget opp den porteføljen. Det er ikke mange prosjekter man kan by på, sier han.
– Men vi er på saken. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.