Mandag la FNs klimapanel frem en ny rapport om hvordan verden kan begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad. Sett med norske øyne er det særlig én løsning som vekker oppsikt, nemlig en stor vekt på ulike teknologier for fangst og lagring av CO2, ofte omtalt som CCS.

  • I tre av fire scenarioer spiller karbonfangst og -lagring en nøkkelrolle.
  • Kun i et scenario med betydelig lavere energiforbruk kan man klare seg uten fangstteknologi.
  • I det mest ekstreme scenarioet med økt energiforbruk legges det opp til å fange 1218 gigatonn CO2 fra nå til 2100, eller rundt 30 ganger dagens årlige globale utslipp.
Les Kjetil B. Alstadheims kommentar om rapporten: 1,5 grader? Det går dessverre ikke

Fryder seg

Blant dem som gleder seg over interessen for teknologien, er direktør Trude Sundset i statens karbonfangstselskap Gassnova. I statsbudsjettet mandag bevilget regjeringen 670 millioner kroner til CO2-fangstarbeid.

– Nå som Klimapanelets rapport om 1,5-grader målet er kommet, peker forfatterne nettopp mot hvor viktig det er å få til karbonfangst og -lagring. Samme dag har vi fått et budsjett vi er godt fornøyd med fra regjeringen. Man satser fullt og helt på CO2-fangst og -lagring, sier hun.

Norge har lenge jobbet med CO2-fangst. Ikke minst tidligere statsminister Jens Stoltenberg skapte store forventninger med sitt såkalte månelandingsprosjekt på Mongstad i 2009. Prosjektet resulterte aldri i storskala rensing fra raffineriet og gasskraftverket som forutsatt, bare i et teknologisenter som sorterer under Gassnova. Likevel jobber dagens regjering med et nytt fullskalaprosjekt, nå med utgangspunkt i CO2-utslipp fra Norcem i Brevik og Fortum Oslo Varmeanlegget på Klemetsrud. CO2-en skal fraktes i skip til et mellomlager på Vestlandet og injiseres i et reservoar i Nordsjøen. Norcem og Fortum jobber med hvert sitt forprosjekt, og Equinor utreder transport og lagring.

Planen er investeringsbeslutning i 2020 eller 2021, med oppstart i 2023–2024. Prosjektet vil avhenge av tunge offentlige subsidier. En tidligere studie antydet 10–20 milliarder kroner i investeringskostnader, og noen hundre millioner kroner i årlige driftskostnader.

– Alt vi gjør i Norge, er et svar på det FNs klimapanel påpeker. Fullskalaprosjektet er rigget som en infrastruktursatsing resten av Europa kan sende sin CO2 til. Norge er det eneste landet som har tenkt på dette som infrastrukturinvestering. Det er derfor vi legger opp til CO2-transport med skip, med mellomlagring og en rørledning ut i Nordsjøen. Vi bygger overkapasitet, sier Sundset.

– Men den såkalte månelandingen på Mongstad lyktes ikke?

– Vi fikk faktisk teknologisenteret, som får enormt stor interesse fra hele verden. Vi må begynne å snu på den historien. Det har vært en formidabel suksess.

Spekulativ teknologi

Når FNs klimapanel snakker om karbonfangst og -lagring, handler det likevel om mye mer enn fjerning av CO2-utslipp fra industrianlegg. Faktisk legger forskerne hovedvekt på en teknologi kalt bioenergi-CCS (BECCS), som knapt er utprøvd ennå.

– Jeg er litt usikker på om jeg synes det er en god satsing, sier forskningsleder Bjørn Hallvard Samset i Cicero, norsk senter for klimaforskning.

Senteret er blant ekspertmiljøene i 40 land som har bidratt til rapporten.

Ifølge Samset kan bioenergi-CCS for eksempel bestå i å dyrke frem voldsomme mengder skog, og så lage trekull av trærne, for så å grave det ned i bakken. CO2 fra brenningen kan fanges med karbonfangstteknologi. Hensikten med hele prosessen er å trekke CO2 ut av atmosfæren.

– Da pakker en kullet tilbake igjen i bakken, det motsatte av det en gjør med vanlig kullutvinning, sier han.

En som er direkte skeptisk til alle former for karbonfangst og -lagring, er leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

– Hvis vi skal basere oss på CCS, er det en oppskrift på å mislykkes, sier Gulowsen, særlig med referanse til bioenergi-CCS.

– Vi er veldig redd for at det er et forsøk på ikke å se sannheten i øynene, unnskyldning for ikke å gjøre de tiltakene i dag vi vet virker.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg avviser at ny norsk oljeutforskning står i motstrid til klimamålsettingene fra FNs klimapanel.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg avviser at ny norsk oljeutforskning står i motstrid til klimamålsettingene fra FNs klimapanel. (Foto: Tomas Larsen)

Optimist

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sendte mandag ut en pressemelding for sette regjeringens karbonfangstinnsats i et globalt perspektiv.

– Man har selvfølgelig fått med seg at det er kommet en rapport som på mange måter understreker viktigheten av dette prosjektet, sier Freiberg.

Han avviser at prosjektet er noen sovepute for oljelandet eller en måte å grønnvaske fossile næringer på. Han påpeker at utslippskildene man vil rense i det nye fullskalaprosjektet, er industrikilder. Det kan ha global overføringsverdi i alle scenarioer.

– Samtidig sendte du mandag også ut en pressemelding om bevilgning av 50 millioner kroner til kartlegging av petroleumsressursene i nord. Peker ikke dette i stikk motsatt retning av den andre pressemeldingen hva klimaet angår?

– Jeg synes begge pressemeldingene er fantastiske. Skal vi ha aktivitet på norsk sokkel i fremtiden, må vi kartlegge hva som finnes der, sier Freiberg.

I tre av fire scenarioer fra FNs klimapanel må likevel det globale oljeforbruket i 2050 være kraftig redusert fra 2010-nivået, helt oppi 37 prosent. Gass kommer mer nøytralt ut. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette betyr statsbudsjettet for privatøkonomien din
DN-kommentator Anita Hoemsnes oppsummerer regjeringens budsjettforslag for 2019.
02:12 Min
Publisert: