- Utgiftene til flom- og skredsikring har økt jevnt over mange år, men 180 millioner i 2013 var nok rekordhøyt, sier Anne Britt Leifdrth, direktør for skred og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Pengene er brukt på over 140 krisetiltak over hele landet, men aller flest i Gudbrandsdalen og Østerdalen. I tillegg ble det utført 50 sikringstiltak mot flom og skred.
- Arbeidet med sikringstiltak var i 2013 preget av oppfølging og gjennomføring av tiltakene etter pinseflommene på Østlandet i 2011 og 2013. Sikringstiltak mot kvikkleireskred utgjør hovedtyngden av sikringstiltakene mot skred, sier direktør for skred- og vassdragsavdelingen Anne Britt Leifseth.
Kostnadene var fordelt med ca. 51 mill. til sikring mot skred, ca. 126 mill. til sikring mot flom og erosjon og ca. 3 mill. til 6 miljøtiltak. Ca. 7 millioner kroner utgjør tilskudd til kommunene. Av 180 mill. utgjør 18 mill. distriktsandelen som av kommunen eller grunneierne betaler.
Konsekvensene av framtidige klimaendringer og risiko knyttet til ustabile fjellparti har økt skred og flomfaren i Norge. 2014 har allerede ført til store utgifter på Østlandet. Leifdrth tror beløpene til flom- og skredarbeid vil fortsette å øke jevnt fremmover og at utgiftene trolig i 2014 blir høyere enn 180 millioner.
- Med det været vi har hatt så langt i år er det ikke usannsynlig at beløpet vil måtte bli høyere i år, sier hun.
Arbeidet med sikringstiltak var i 2013 preget av oppfølging og gjennomføring av tiltakene etter pinseflommene på Østlandet i 2011 og 2013. Stortinget ga i en ekstrabevilgning til gjennomføring av tiltak fororsaket av flomene.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.