Kjell-Børge Freiberg tar DN med ned på Coop-butikken like ved regjeringskvartalet for å kjøpe snus. Der har han eksempel på effekten av forskningen.

– Et eksempel er CO2 i kjøleanlegg. Alle som går i en butikk setter pris på iskald god, norsk melk. Tradisjonelt har kjøling vært forbundet med bruk av gasser, noe som har gitt store utslipp og kostnader. Nå har en funnet nye løsninger på gammelt problem. 18.000 supermarkeder verden over har tatt denne teknologien i bruk. Slike kjøledisker er også tatt i bruk i lokalbutikken på Hemnes, der jeg bor. Det er klimavennlig, og er kommet som følge av norske forskningsbevilgninger, sier Freiberg.

Sintef og NTNU har vært sentrale i utviklingen av disse kjølediskene. Freiberg har kjent utviklingen på kroppen.

– Før jul var jeg med og bar inn den nye kjøledisken på min lokalbutikk i Hemnes. Lite visste jeg da at den kom på grunn av forskning som denne regjeringen prioriterer. En kunnskap jeg definitivt fikk, den var dobbelt så tung den vi bar ut, som den vi bar inn, sier han.

Skrudde opp forskningen

Etter klimaforliket i 2008 ble offentlig pengebruk på energiforskning skrudd kraftig opp. Nå deler Olje- og energidepartementet ut rundt 600 millioner kroner årlig gjennom tre programmer administrert av Forskningsrådet. For første gang er effekten blitt målt, i en rapport som går gjennom 48 prosjekter som har fått støtte, av flere hundre.

«Dokumentert og realisert økonomisk effekt i Norge er 16 mrd. kroner bare fra disse 48 prosjektene, og potensialet er dokumentert til å være mer enn 100 mrd. kroner», heter det i rapporten, som er skrevet av Impello Management og Menon Economics på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Det rapporten definerer som økonomisk effekt, er økte inntekter, reduserte kostnader og reduserte og utsatte infrastrukturinvesteringer.

Bringer verden videre

– Tilbakemeldingen er at forskningen bringer verden videre og at vi får verdiskaping av det. Det er klok bruk av penger, klok politikk og ikke minst viktig i jobben som gjøres i forhold til det grønne skiftet. Det grønne skiftet kan ikke være rødt på bunnlinjen, sier Freiberg.

– Hvis denne forskningen er så lønnsom, kan ikke næringslivet finansiere den selv?

– Nøkkelen her er samarbeid – mellom både akademia og næringsliv og myndigheter. Når næringslivet deltar aktivt, slik de gjør både i for eksempel FME-sentrene og Energix-programmet, sikrer det at forskningen får relevans og at veien blir kortere til teknologien tas i bruk. Det blir et spleiselag, sier han.

Han stiller fredag opp på Sintef i Trondheim for å presentere rapporten.

Leder John-Arne Røttingen i Forskningsrådet, som har bestilt rapporten, mener det er viktig å dokumentere effekten av bevilgningene.

– Vi vet at forskning former fremtiden, skaper store verdier og mange nye arbeidsplasser. Når regjeringen investerer stadig mer i forskning, blir det viktigere å dokumentere hva forskning fører til. Energiforskningen er nødvendig for å løse mange av verdens store utfordringer, og rapporten slår samtidig fast at denne forskningen er svært lønnsom, sier Røttingen i en melding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

To av disse fem næringslivstoppene har ikke vaskehjelp
Men alle har en mening om forslaget om å gi skattefradrag for hjemmetjenester som kjøpes hvitt.
01:26
Publisert: