I dommen som kom torsdag formiddag fastslår Borgarting lagmannsrett enstemmig at statens tildelinger var i tråd med grunnlovsparagraf 112. Dermed opprettholdes dommen fra første runde, der staten vant i Oslo tingrett.

Samtidig går lagmannsretten bort fra hovedregelen om sakskostnader, og lar miljøbevegelsen slippe å betale statens advokatregning selv om staten vant rettssaken fullt ut. Dette på grunn av «tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita miljøorganisasjonene for kostnadsansvaret», mener dommerne, og viser til at rettssaken gjelder prinsipielle spørsmål og viktige verdier om miljøet og nordmenns fremtidige livsvilkår, som også staten har interesse i å få avklart.

Truls Gulowsen fra Greenpeace og Ingrid Skjoldvær fra Natur og Ungdom, organisasjonene som i 2017 gikk til angrep på norske letelisenser i Barentshavet i «norgeshistoriens første klimasøksmål».
Truls Gulowsen fra Greenpeace og Ingrid Skjoldvær fra Natur og Ungdom, organisasjonene som i 2017 gikk til angrep på norske letelisenser i Barentshavet i «norgeshistoriens første klimasøksmål». (Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix)

Saken vil bli anket, bekrefter Greenpeace og Natur og Ungdom til NRK.

Det var Greenpeace og Natur og Ungdom som i 2017 startet det som er blitt kalt norgeshistoriens første klimarettssak. Saken de angrep var tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den 23. konsesjonsrunden. De mente oljelisensene var i strid med Grunnlovens paragraf 112.

Rettssaken føyer seg internasjonalt inn i en rekke søksmål i flere land, hvor miljøbevegelsen tar i bruk jus og rettssystemet for å forsøke å snu staters beslutninger og planer som påvirker klimaet.

Den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.

Men staten, som ble representert ved Fredrik Sejersted hos Regjeringsadvokaten, vant frem både i spørsmålet om Grunnlovens paragraf 112 og i de andre spørsmålene som ble reist i saken.

I dommen kommenterte lagmannsretten at saken inneholder politiske og samfunnsøkonomiske vurderinger som gjør at domstolene må være forsiktige med å stoppe noe stortingsflertallet har bestemt:

«Terskelen for å konstatere brudd på Grunnloven § 112 er imidlertid høy, og det er tale om samfunnsøkonomiske og politiske avveininger som det løpende tas stilling til i Stortinget, og som ligger i kjerneområdet for hva domstolene bør være tilbakeholdende med å overprøve», heter det i dommen.

I rettssakens andre runde ble saken utvidet fra et grunnlovssøksmål, til også å gjelde menneskerettighetene. Greenpeace og Natur og Ungdom argumenterte i Borgarting lagmannsrett for at konsesjonene var i strid med menneskerettighetenes rett til liv og retten til privatliv.

I den første rettsaken i Oslo Tingrett i november 2017 var det kø utenfor tingretten av folk som ville se på den historiske rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon hadde anlagt mot staten.
I den første rettsaken i Oslo Tingrett i november 2017 var det kø utenfor tingretten av folk som ville se på den historiske rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon hadde anlagt mot staten. (Foto: Heiko Junge/NTB scanpix)

Lagmannsretten avviste ikke at klimaendringene vil kunne få dramatiske og konkrete konsekvenser også i Norge, men mente konsekvensene ikke hadde nær nok sammenheng med konsesjonene saken gjaldt:

«Når det gjelder følgene av klimaendringer i Norge, kan det ikke utelukkes at disse vil kunne medføre tap av menneskeliv, for eksempel ved flom eller ras i områder som er spesielt utsatt for dette. Sammenhengen mellom utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde og tap av menneskeliv oppfyller imidlertid klart ikke kravet til en «real and immediate» risiko». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.