Å bruke kraft fra land til å drive olje- og gassplattformer offshore i stedet for gassturbiner, er et tiltak som er blitt mer kontroversielt det siste året, i takt med galopperende strømpriser og energikrise. Med utsikter for et kraftunderskudd innen bare noen få år i Norge, er det flere kritiske røster som har løftet seg mot elektrifisering av sokkelen, som er et nødvendig tiltak dersom landet – og oljenæringen – skal nå klimamålene sine.
I enda lengre tid er det også reist tvil om tiltaket får særlig virkning for klimagassutslipp globalt, noe også den forrige regjeringens klimamelding påpekte var usikkert.
Nå har oljenæringens egen interesseorganisasjon, Offshore Norge, bestilt en ny rapport som konkluderer med at tiltaket ikke bare kutter utslippene i Norge, men også globalt.
En av hovedkonklusjonene i rapporten, som er utarbeidet av Thema Consulting og publiseres torsdag morgen, er at utslippene i Europa reduseres med rundt 80 prosent av det utslippskuttet som oppnås i Norge. Det er fordi oljenæringen er omfattet av det europeiske kvotesystemet, der kvoter slettes gradvis. Dette vil også trolig skape et strammere kvotemarked, påpeker rapporten.
Rapporten argumenterer også for at gassen som ikke brukes til å drive plattformene, i stedet blir eksportert til Europa i rør, og dermed reduserer behovet for import av flytende gass (lng) på skip. Lng skaper større utslipp, både i produksjons- og transportfasen.
– Det har fra enkelte vært reist tvil om elektrifisering av olje- og gassektoren har klimaeffekt utover Norges grenser. Vi er derfor glade for at Thema Consulting, som er anerkjent for sine analyser av energi og klima, viser tydelig at elektrifisering hjemme gir globale utslippskutt, sier Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø i Offshore Norge, i en pressemelding.
Mot kraftunderskudd
Det er svært delte meninger om elektrifisering i det politiske Norge, helt inn i regjeringskoalisjonen, der Arbeiderpartiet står fast på at det trengs, mens Senterpartiet er mye mer lunkne. Det har også vært store omveltninger i posisjonene om dette de siste årene: For eksempel var det Stortinget som måtte tvinge Statoil til å elektrifisere mange felt i Nordsjøen i 2014, mens næringen nå er en av de største forkjemperne for tiltaket, blant annet fordi det lønner seg på grunn kvotepriser og C02-avgift.
Regjeringens formelle linje er at elektrifiseringen må fortsette, selv om hvert prosjekt vurderes individuelt. Så mye som mulig bør dekkes av havvind, slår regjeringsplattformen fast, selv om dette er kapasitet som ikke blir tilgjengelig i stor skala før godt utpå 2030-tallet.
Norge har et mål om å redusere sine klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, mens oljeindustrien har en ambisjon om å klare 50 prosent. I tillegg er det kommet store planer fra diverse aktører om «grønn industri» i årene som kommer, fra batteriproduksjon, til hydrogen og ammoniakk.
En rapport utarbeidet av revisjons- og konsultenselskapet PwC i fjor, anslår at Norge kan trenge så mye som 75 terawattimer i ny kraftproduksjon innen 2030 – eller en økning på omtrent 50 prosent i forhold til nåværende produksjon.
Ifølge Miljødirektoratet kan petroleumsnæringen trenge hele ni TWh med ny kraft årlig, utover dagens forbruk.
Den statlige nettoperatøren Statnett beregner på sin side at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2027, altså en situasjon der landet produserer mindre strøm enn det som forbrukes.
Ett elektrifiseringstiltak som nylig ble vedtatt av oljegiganten Equinor, omlegging av krafttilførselen til det svært energiintensive gassanlegget på Melkøya ved Hammerfest, har fått kritikk fra forskjellige hold fordi det vil legge beslag på en stor del av krafttilbudet i Finnmark.
Themas nye rapport argumenterer imidlertid for at den lange ledetiden på slike prosjekter gjør at markedet klarer å tilpasse seg. Den understreker også at gass brukes mer effektivt i europeiske kraftverk enn på norske oljeplattformer.
Delte reaksjoner
Ingenting tyder på at rapporten vant over nye tilhengere.
– Dette fremstår som lite annet enn et bestillingsverk som konkluderer med at 2+2=5, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann, Terje Halleland, som kaller elektrifisering et «symbolsk» tiltak.
– Tiltaket øker dessuten presset på kraftnettet, gir folk høyere strømpriser og hindrer etablering av annen kraftkrevende industri.
Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet sa på sin side på et arrangement i regi av Offshore Norge, at det er «åpenbart» at kraft fra land er nødvendig for å nå klimamålene.
Høyre deler det synet:
– Skal vi nå klimamålene våre må vi elektrifisere deler av aktiviteten på norsk sokkel, og det bidrar til utslippskutt utover våre grenser, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.