I sommer anbefalte et utvalg som hadde sett på klimarisiko i Oljefondet at det skulle settes et overordnet mål om nullutslipp for fondet innen 2050, slik andre store investorer har gjort. Få dager senere var Jonas Gahr Støre ute i valgkampinnspurten og lovet å gjennomføre tiltaket dersom han ble statsminister.
Og så sant som det var sagt: I Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet står det at Statens pensjonsfond utland, som fondet heter, «skal legge til grunn et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i.»
Både utvalgets anbefaling og regjeringens forslag er hilst velkommen av klimaaktivister og politikere som et viktig skritt. Men det har vært lite debatt om de faktiske konsekvensene av et slikt klimanøytralitetsmål.
Må eie for å påvirke
I en tale som sendes digitalt tirsdag morgen, sier visesentralbanksjef Øystein Børsum at Norges Bank, som forvalter fondet, støtter denne anbefalingen. Samtidig understreker han at det ikke betyr at fondet skal ha et absolutt mål om at summen av investeringene har et karbonavtrykk lik null i 2050, og dermed heller ikke at fondet skal selge seg ut av selskaper for å oppnå det.
– Noen vil kanskje tolke dette som en plan om å selge eierandeler i selskaper med store utslipp. Men det er ikke vår tilnærming og heller ikke ekspertgruppens forslag. I stedet for å selge oss ut, skal vi gjennom aktivt eierskap være en pådriver for at selskapene omstiller seg. For å påvirke må vi faktisk være eiere, sier Børsum ifølge en skriftlig versjon av talen som Dagens Næringsliv har mottatt på forhånd.
Han legger til at Norges Bank mener fondets eierskapsarbeid fungerer.
– Det virker fordi vi er store. Norges Bank er blant de ti største eierne i om lag halvparten av selskapene vi er investert i, og vi har erfart at selskapene lytter når vi snakker, sier han.
– Siste ledd i kjeden
Børsums tale går gjennom tilbakemeldingen som Norges Bank sendte i brevs form denne uken til Finansdepartementet om anbefalingene til klimarisikoutvalget, som ble ledet av Martin Skancke.
I brevet som Norges Bank publiserer tirsdag morgen, understreker sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondssjef Nicolai Tangen det samme poenget:
«Ekspertgruppens forslag er ikke det samme som å etablere et mål for porteføljens beregnede karbonavtrykk,» skriver de, og legger til: «Videre er det viktig at det ikke skapes en forventning om at banken automatisk skal selge seg ut av selskaper som ikke innfrir en gitt bane for utslipp.»
Dersom man leste Skancke-utvalgets rapport nøye, ville kanskje ikke Norges Banks og Børsums presiseringer komme som noen stor overraskelse. Her står det blant annet: «Et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i tilsier ikke i seg selv endringer i referanseindeksen for fondet.»
Støre la også inn noen nyanser i det han sa til DN i august. Han sa blant annet at han også støttet utvalgets anbefalinger om at påvirkning av selskapene fortsatt skal være virkemiddel nummer én, og at det er unødvendig å selge seg helt ut av hele sektorer som olje og gass.
Det understreker også Børsum i sin tale tirsdag.
– Nedsalg eller utelukkelse er siste ledd i kjeden av virkemidler, men langt fra det viktigste. Vi legger opp til at Norges Bank skal være en pådriver for at selskapene i porteføljen omstiller seg mot netto nullutslipp over tid. Aktivt eierskap er det sentrale virkemiddelet, sier han.
Egne aksjonærforslag
Oljefondet investeres i henhold til strenge etiske kriterier, som blant annet omfatter forbud mot tobakk, visse typer våpen, samt spesielt skadelig oppførsel på flere fronter som klima eller menneskerettigheter. Nedsalg skjer enten etter at Norges Banks hovedstyre vedtar utelukkelse av navngitte selskaper basert på råd fra Etikkrådet, eller gjennom «risikobasert nedsalg» som fondet utfører på eget initiativ. Her er det ofte mindre selskaper det gjelder, for nedsalgene skjer innenfor rammen fondet har for avvik fra referanseindeksen sin.
Nylig gikk fondet ut og offentliggjorde at det også hadde begynt å velge bort selskaper som egentlig skulle vært inkludert fordi de kommer inn i indeksen.
Børsum lover at fondet skal «øke eierskapsaktiviteten på klima, både i omfang og dybde.» Han legger til at fondet også fremover ikke bare skal ta initiativer overfor selskapenes ledelse og styre, men også overfor andre aksjonærer for å påvirke retningen selskapet går i:
– Fremover vil vi også vurdere å fremme egne aksjonærforslag, sier Børsum.
Dette er et virkemiddel fondet formelt sett allerede har, men som det kun har benyttet seg av i liten grad, og sist for flere år siden.
Nei til grønnvasking
Til gjengjeld har stemmegivningen til fondet på aksjonærmøtene blitt mye mer aktiv og målrettet de siste årene, basert på et sett prinsipper innenfor selskapsstyring eller klimarapportering, for eksempel. Stemmegivning som virkemiddel skal brukes enda mer fremover, lover Børsum.
Fondet har også begynt å offentliggjøre sin stemmegivning, og begrunnelsen for den, fem dager før avstemningen på selskapenes generalforsamling.
Børsum avslutter talen med å understreke at fondet ønsker konkrete planer fra selskapene på klima.
– Vi skal påvirke selskaper til å ta omstillingen på alvor. Vi forventer konkrete planer, ikke tomme ord eller grønnvasking! Og ikke minst – vi skal ha en tydelig stemme i vårt eierskapsarbeid, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.