Over ett døgn på overtid ble representanter fra om lag 200 land enige om det som skal fungere som en «regelbok» etter Parisavtalen fra 2015.

Regelboken var blant annet ment å gjøre arbeidet med klimautslippene mer transparent, samt gjøre det lettere å sammenligne og kontrollere hvem som gjennomfører kuttmålene de har satt seg.

Dagen derpå vekket avtalen svært blandede reaksjoner.

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning mener det viktigste var å komme til en enighet, men skjønner samtidig at mange reagerer.

– Landene klarte ikke å bli enige om alle deler av regelboken, og flere viktige beslutninger ble utsatt. Dette gjelder blant annet reglene for markedsmekanismene, som gjør det mulig for land å betale for klimatiltak i andre land, og så få utslippskuttene godskrevet på sitt eget regnskap, sier Kallbekken.

Han mener møtene var preget av mange «uløste spørsmål».

– Det som i innspurten førte til at alt måtte utsettes, var at Brasil presset på for regler som ville gjøre det mulig å dobbelttelle utslippskutt, noe andre land ikke kunne godta, sier han.

Stusser over «kreative» løsninger

Møtene i Katowice skulle også ta sikte på å få landene til å øke sine klimaambisjoner for å kunne nå målene i Parisavtalen, som sier at global oppvarming bør begrenses til 1,5 grader.

I høst slo FNs klimapanel også en nådeløs rapport i bordet, der det kom frem at det nærmest må en dramatisk endring til for å kunne oppfylle målene.

Kallbekken mener denne rapporten ikke ble gitt tilstrekkelig oppmerksomhet.

– Landene lykkes ikke med å bli enige om en beslutning som klart uttrykker behovet for økte ambisjoner i form av større utslippskutt og mer finansiering. De klarte heller ikke å bli enige om å ønske rapporten fra FNs klimapanel velkommen, men kom frem til en rekke kreative måter å omtale rapporten på uten å si nettopp dette, sier Kallbekken.

Han mener det er vanskelig å konkludere med hvorvidt klimaforhandlingene var vellykkede.

– Svaret er ja om du måler det opp mot den svake fremdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboken, og hvor mange uenigheter som gjensto i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene, sier han.

«Katowice-kollapsen»

Chandra Bhushan, leder for den indiske tenketanken Centre for Science and Environment, har under overskriften «Katowice-kollapsen» konkludert med at møtet i Polen var en «uambisiøs, antivitenskapelig og utvannende forlengelse» av Parisavtalen.

– Landene står nå alene om å håndtere klimaendringenes innflytelse. FNs klimakonvensjon er blitt et forum for å diskutere og debattere, men har ikke verktøyene for å drive kollektiv handling for å bekjempe klimaendringene, skriver han.

Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.
Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom. (Foto: Natur og ungdom)

Bellona-leder Frederic Hauge uttrykte at han var fornøyd med en avtale som skaper momentum i klima-arbeidet. Fagrådgiver Esben Marcussen i Greenpeace Norge sier derimot at det er urovekkende at møtet i Katowice avsluttes uten at løfter om de nødvendige utslippskuttene ble gitt.

Heller ikke leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom er fornøyd.

– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord til NTB, og legger til at verden er på «stø kurs mot en klimakatastrofe».

Elvestuen fornøyd

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er godt fornøyd med avtalen

– Det har vært vanskelig å finne en balanse mellom landene. Men det er blitt jobbet intenst, også fra norsk side, både for å sørge for at avtalen har nødvendig kvalitet, men også for å finne frem til løsninger mellom landene, sier han til byrået.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fornøyd med samlingen i Polen, men har ikke klart å blidgjøre miljøbevegelsen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er fornøyd med samlingen i Polen, men har ikke klart å blidgjøre miljøbevegelsen. (Foto: Kjetil B. Alstadheim)

Steffen Kallbekken i Cicero mener nå er det opp til hvert enkelt land å levere en sterkere klimapolitikk dersom målene i Parisavtalen skal nås.

– Første kvartal 2020 skal alle land sende inn nye nasjonale bidrag, og disse må være langt mer ambisiøse enn dagens bidrag om målene skal nås. Neste viktige milepæl på veien dit blir høynivåmøtet til FNs generalsekretær Guterres i september 2019, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ankom det tradisjonelle juleselskapet på Theatercaféen i Rolls-Royce
01:38 Min
Publisert: