Når KrF nå skal gå i regjeringsforhandlinger med borgerlig side, vil miljøpolitisk talsperson Tore Storehaug at oljeskatten skal på bordet.

Oljeskatten er satt sammen av en selskapsskatt på 23 prosent og en særskattesats på 54 prosent på grunn av industriens høye lønnsomhet. Næringen får samtidig en rekke avskrivinger på skattegrunnlaget, og staten dekker deler av lete- og investeringskostnadene.

Det har fått mange til å påpeke at skattesystemet i seg selv oppfordrer til mer investeringer enn hva et mer «nøytralt» system ville lagt opp til, og at petroleumsindustrien blir favorisert fremfor resten av økonomien.

Milliarder å spare

Etter forrige ukes landsmøte om partiets veivalg, skal KrF både legge frem et alternativt statsbudsjett og sondere mulighetene med regjeringsdeltagelse med Erna Solbergs regjering. Da sier Storehaug at petroleumsskatten blir et naturlig tema.

– Jeg ønsker en utredning som gir grunnlag for en omlegging slik at skattesystemet blir investeringsnøytralt. Det er viktig både av hensyn til å hindre en todeling av norsk økonomi og fordi vi må tilpasse oss en ny klimahverdag. Da kan vi ikke ha et skattesystem som vrir investeringer mot petroleum og som kan gjøre samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer lønnsomme for bedriftene, sier han.

Stortingsrepresentanten sier at han regner med at han får resten av partiet i ryggen i spørsmålet som han anser som en viktig del av klimadebatten fremover.

– Vi kommer ikke til å foreslå en så drastisk omlegging for neste år, men det kommer til å bli et krav som vi vil følge opp enten som verbalforslag eller i regjeringsforhandlingene, sier Storehaug.

Verbalforslag er et forslag som legges frem i forbindelse med behandlingen av budsjettsaker, der det ikke fremmes økonomiske alternativer til budsjettpostene.

KrF har spurt Finansdepartementet om gevinsten av å gjøre petroleumsskatten mer nøytral.

Departementet svarer at «skatteutgiften ved høye investeringsfradrag i særskatten (avskrivninger, friinntekt og rentefradrag) er for 2018 anslått til 9 155 mill.»

Samtidig skriver det at inntekter som følge av endringer i petroleumsskatten ikke vil påvirke det oljekorrigerte budsjettet for 2019, «men vil øke handlingsrommet i fremtidige budsjetter».

–Bransjen må betale sin del

Storehaug sier svaret bekrefter at det er et forholdsvis stort utbytte å hente på en omlegging, samt at han er spesielt interessert i å se på på reguleringene rundt friinntektene. Denne ordningen gjør at selskapene kan trekke fra 22 prosent av investeringene fra skattegrunnlaget.

– Oljebransjen må altså belage seg på å betale mer skatt fremover?

– Oljebransjen må være rede for å betale for sin del av investeringene på norsk sokkel, svarer Storehaug.

– Og det gjøres ikke i dag?

– Det vil forhåpentlig en utredning gi svar på, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Erna Solberg om KrF-striden: –Jeg reagerer på karakteristikken av partiene i regjering
02:18
Publisert: