Mellom 24. og 26. februar var 30 av de mest sentrale landene i forhandlingene om Parisavtalen samlet i Tokyo for uformelle klimakonsultasjoner. Parisavtalen er en internasjonal avtale hvis mål er å sørge for at verden skal klare å begrense menneskeskapte klimaendringer.

De fleste landene var representert på forhandlingsledernivå. Fra Norge deltok forhandlingsleder Henrik Eriksen i Klima- og miljødepartementet og fagdirektør Georg Børsting i Utenriksdepartementet.

DN har fått tilgang til en rapport fra klimakonsultasjonene. Der står det blant annet om landenes bekymringer:

«Møtet reflekterte bekymringene flere land har til fremdriften med utviklingen av regelverket under Parisavtalen. Alle var enige om at man lå etter skjema i arbeidet, og noen – som Norge – mente også at man i viktige deler av arbeidet var utenfor sporet».

«På tross av dette ga de fleste uttrykk for at det er mulig å komme i havn i Katowice om arbeidet trappes opp. Det var samtidig svært uklart om grunnlaget for økt fremdrift finnes», står det i referatet.

Årets toppmøte om klima er i polske Katowice i desember. Det internasjonale samarbeidet fikk et skudd for baugen da president Donald Trump i fjor annonserte at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.

Svak fremgang

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) utdyper Norges bekymring:

– Regelverk for Parisavtalen skal vedtas i år, og det blir svært viktig for å gjøre Parisavtalen funksjonsdyktig, sier han.

– Forhandlingene om dette har hatt fremgang, men den er varierende og svak på viktige områder. Det gjelder særlig diskusjonene om regelverk på utslippsreduksjoner, der fremgangen har vært svak. Bakgrunnen for dette er at noen få utviklingsland ønsker to separate sett med regler med klare krav til industriland og få eller ingen krav til utviklingsland på utslippsreduksjoner, sier han.

En slik tilnærming er ifølge Elvestuen ikke forenlig med Parisavtalen, der alle skal gjøre sitt beste for å bidra ut fra nasjonale omstendigheter. I klare ordelag gir Norge uttrykk for denne bekymringen på internasjonale møter, avslører statsråden.

Ikke alene

– Vi er ikke alene om denne bekymringen, den deles med de fleste land, også utviklingsland, slik som de minst utviklede land, øystatene og de fleste latinamerikanske land, sier Elvestuen.

Samtidig tror han på at landene kan komme frem til en løsning.

– Vi er bekymret siden gjennomføring av Parisavtalen er så viktig. Samtidig er internasjonale forhandlinger ofte vanskelige i forkant av en enighet. Vi håper og tror at vi blir enige om et godt regelverk for Parisavtalen til slutt, sier han.

– Har situasjonen bedret seg noe siden februar?

– Nei, men det har heller ikke vært noen betydningsfulle forhandlinger eller konsultasjoner siden den gang. Det vil være et forhandlingsmøte 30. april til 10. mai som vil vise om situasjonen bedrer seg, sier Elvestuen.

Finnes gråsoner

24. februar i Tokyo var det et møte i den såkalte Umbrella-gruppen, med blant andre USA, Norge og Russland til stede.

«Bred enighet om at det finnes gråsoner i lesningen av Parisavtalen, og at dette må diskuteres. Men også at en del u-land har fremmet synspunkter som ikke er i tråd med Parisavtalen», står det i rapporten DN har fått tilgang til.

– Hva slags gråsoner mener Norge at det er i Parisavtalen?

– Gråsoner er ikke det mest dekkende ordet, men Parisavtalen er en overordnet avtale som krever mer detaljert regelverk for å kunne fungere godt. Land kan lese bestemmelsene i Parisavtalen på forskjellige måter, og en diskusjon om dette er legitimt. Vi mener likevel at noen valg er i strid med Parisavtalen, slik som en ren videreføring av todelte ansvar mellom industriland og utviklingsland, som vi hadde i Kyotoprotokollen, sier Ola Elvestuen.(Vilkår)

Skal være så bra at selv de beste fotballspillerne i verden blir bedre av å spille det
- Det vi trener på her er å se vekk fra ballen, sier gründer Odd Skarheim som har utviklet et VR-program for mental trening av fotballspillere.
01:39
Publisert: