Olje- og gassnæringen i Norge lover å kutte klimautslipp tilsvarende 70 prosent av det årlige utslippet fra alle personbiler, men regjeringen må stille med penger og nye oljefelt.
En samlet olje- og gassnæring legger onsdag under Arendalsuka frem et felles veikart for klimakutt og en mer energieffektiv fremtid.
- Dette er et historisk klimaløft i oljebransjen og markerer et taktskifte innenfor klimaarbeidet. Norge blir det første oljeland i verden som skal gjennomføre klimakutt langt utover de ambisiøse kravene myndighetene allerede har pålagt næringen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
2,5 millioner tonn
Norsk oljeindustri har fra før påtatt seg å gjennomføre CO2-reduserende tiltak tilsvarende 1,4 millioner tonn per år innen 2020. Nyheten industrien nå kommer med, er at det fra 2020 skal gjennomføre CO2-reduserende tiltak som tilsvarer 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år innen 2030.
- Gjennom veikartet forplikter næringen seg til CO2-reduserende tiltak som sammen med tidligere tiltak tilsvarer at vi årlig reduserer utslipp fra 7 av 10 biler på norske veier, sier Schjøtt-Pedersen.
Det er klimaminister Vidar Helgesen som i dag vil motta planen fra olje- og gassnæringen. Veikartet har to hovedformål:
* Trekke opp ambisjoner for bransjens langsiktige produksjon og verdiskaping på norsk sokkel fram mot 2030 og 2050.
* Trekke opp ambisjoner for reduserte klimagassutslipp i petroleumsvirksomheten mot 2030 og 2050.
Veikartet er utarbeidet gjennom samarbeidsorganet Konkraft. Norsk olje og gass, Norsk industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet deltar i Konkraft.
Ber om penger
Men for at klimakuttene skal kunne gjennomføres, krever næringen at regjeringen stiller opp med penger og tiltak.
Kravet er at regjeringen oppretter et nasjonalt senter for lavutslippsteknologi for petroleumsindustrien. Senteret foreslås etablert etter konkurranse mellom universitetene/forskningsinstitutter og med partnere fra olje- og leverandørindustrien. Det foreslås at myndighetene støtter senteret med midler, samtidig som næringslivet bidrar med finansiering.
Videre foreslås det at Stortinget forsterke bevilgningen til forskning, utvikling og demonstrasjon av lavutslippsløsninger for petroleumsvirksomheten. Næringen ber om at staten bør gå inn med 100 millioner kroner i første år, og deretter øke med 100 millioner kroner per år i 10 år. Petroleumsnæringen skal stille med tilsvarende midler ved søknad gjennom forskningsprogrammene.
Nordområdene
Olje- og gassnæringen kommer også med tydelige krav til myndighetene om å åpne nye oljefelt:
"For den langsiktige verdiskapningen på sokkelen vil tilgang på nytt areal være avgjørende, og åpning av nye områder må være belyst gjennom åpne prosesser som konsekvensutredninger og forvaltningsplaner."
En videre utvikling av nordområdene, fremheves som helt sentralt for å kunne opprettholde en lønnsom og høy olje- og gassproduksjon i Norge.
Schjøtt up!
Bellona-leder Frederic Hauge er langt i fra imponert over oljenæringens plan.
- Vi snakker her om fagre løfter fra en bransje som har økt utslippene sine med 83 prosent siden 1990. De har mildt sagt ikke høy troverdighet, sier Hauge.
Oljebransjen lover å kutte sine utslipp tilsvarende 1,4 millioner tonn CO2 før 2020, og deretter 2,5 millioner tonn før 2030.
- Dette tilsvarer ca 25 prosent av utslippene deres. Med tanke på at alle andre bransjer skal kutte 40 prosent for å nå klimamålet EU har pålagt oss, er ikke dette veldig imponerende, sier Hauge.
Det som får han til å bruke sterkere ord er at oljeproduksjonen skal være som i dag. Ifølge Hauge innebærer det nødvendigvis å flytte oljeindustrien nordover.
- Da tenker jeg «Schjøtt up». Man kan ikke snakke om klima ut den ene munnviken og om oljeboring i Arktis ut den andre. Dette henger bare ikke sammen, sier Hauge.
Les også:
Folketrygdfondet knuste markedet med lakseaksjer
Nordmenn er mest villige til å betale for nettaviser
Borekjempe legges i opplag i Norge
Se DNtv:
