– EUs energi- og klimakommissær Miguel Arias Cañete er veldig begeistret for det tydelige budskapet fra Norge, sier Sundtoft til NTB.
Hun deltok tirsdag på den såkalte Petersbergdialogen i Berlin, en uformell møteplass for diskusjon om klima på ministernivå, som Tysklands statsminister Angela Merkel tok initiativ til for seks år siden. I år deltok ministre fra 35 land.
200 dager igjen
Fra talerstolen kom både Merkel og Frankrikes president François Hollande med sterke oppfordringer om ambisiøse klimamål foran det store klimatoppmøtet i Paris senere i år, der en ny klimaavtale for perioden fra 2021 til 2030 skal vedtas.
Frankrike har forsøkt å få verdens land til frivillig å sette ambisiøse, om enn smertefulle klimamål i god tid før toppmøtet, for å få tid til å vurdere om tiltakene er tilstrekkelig til å nå togradersmålet. Men i Berlin uttrykte utenriksminister Laurent Fabius bekymring for manglende framgang.
– Stemningen er utålmodig. Det er bare 200 dager igjen til toppmøtet. Det haster med å få på plass en omforent tekst med klare mål og en klar retning, sier Sundtoft.
Langsiktig mål
Til nå er det bare 36 land, innbefattet EU-landene, som har fulgt oppfordringen om å legge fram nasjonale bidrag.
EU vedtok i mars å kutte klimautslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-utslippene. Norge har vedtatt den samme målsettingen.
– Men det er få som har lagt seg på dette nivået, sier Sundtoft.
For eksempel er USAs mål langt mindre ambisiøst: et kutt på minst 26 prosent innen 2025 sammenlignet med 2005-nivået.
Selv minglet Sundtoft med ministre fra en rekke land, deriblant India, Brasil og Kina for blant annet å få gehør for at den nye klimaavtalen også bør inneholde et langsiktig globalt mål om netto nullutslipp innen 2050
– Siden vi tok opp dette i Lima første gang, merker vi at responsen er økende for en ytterligere ambisiøs dreining av klimapolitikken, sier Sundtoft.
Skygger
Tyskland har lenge blitt holdt fram som en ledende miljønasjon, men de siste dagene har en krangel med miljøvernere om kull kastet skygger over imaget.
Som ledd i arbeidet med å kutte utslippene med 40 prosent innen 2020, har tyske myndigheter pålagt landets kullindustri å kutte sine CO2-utslipp med minst 22 millioner tonn, noe som tilsvarer stenging av åtte kullkraftanlegg.
Men etter heftige protester fra industrien og fagforeninger, som frykter tap av 100.000 jobber, har myndighetene foreslått å nedjustere utslippskuttet til 16 millioner tonn, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.
– Dette setter hele vår nasjonale klimamålsetting i fare, sier Tobias Münchmeyer i tyske Greenpeace.
– Saken illustrerer at en omstilling er krevende. Men den viser også hvor viktig det er å sette en internasjonal pris på karbon slik at man slipper slike nasjonale særutfordringer, sier Sundtoft. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.