Ute ved et kumlokk i Sandnes står gründerne Johnny Alexander Gunneng og Pedja Bihor og bivåner kommunens folk mens de sjekker avløpsnettet. Ressursene som går i sluket er formidable. Standarden er også dårlig mange steder i landet. Ifølge en fersk kartlegging Rådgivende Ingeniørers Forening utgjør vedlikeholdsetterslepet innen vann- og avløp 390 milliarder kroner i Norge.
Gunneng og Bihor mener løsningen er en kombinasjon av sensorer, statistikk og tilstandsbasert vedlikehold.
– Dette gir store besparelser i motsetning til å grave opp og bytte hele områder samtidig, der kun utvalgte deler egentlig trenger å skiftes ut, sier Gunneng, og antyder at kostnaden per løpemeter kan kuttes med to tredjedeler.
Stavanger er best forberedt på ekstremværInfotiles
Sammen har de startet selskapet Infotiles, som tar mål av seg å samle inn data fra en mengde eksisterende og nye sensorer, analysere dem, og presentere resultatene på en lettfattelig måte for menneskene som styrer systemene.
– Vi har rigget oss til for å støvsuge alle datakilder, sier Bihor.
– Det er gøy å jobbe tett på ekte problemer, og jobbe med mennesker som ser sine data. Det er når data får et ansikt at «magic happens», sier han.
Løsningene er inspirert av oljesektoren, der «tilstandsbasert vedlikehold» er en stor trend. Ideen i oljebransjen at en både kan spare penger og oppnå et bedre resultat ved å gjøre informerte, målrettede tiltak i stedet for å drive «blindt» vedlikehold basert på tidsintervaller.
Lider staten av vannverk?– I vann og avløpsnettet er det et mål om å skifte én ut to prosent av infrastrukturen i året for å innhente etterslepet. I dag gjøres utskiftingen ikke basert på data, men basert på det en tror om tilstanden, gjerne bare knyttet til alderen. Det vi ser, er at kvaliteten på vann- og avløpsrør lagt rett etter krigen er dårligere enn det som ble brukt for 100 år siden, sier Gunneng.
Han mener teknologien er globalt interessant. Gründerne, som har fått Marco Westergren og Magne Eide med på eiersiden, har store planer.
– Vi har ingen eksterne investorer. Vi har levd på knapper og glansbilder, sier Gunneng.
Regjeringen gir 100 millioner kroner til innovasjonsprosjekterTester i flere kommuner
En av grunnene til at økonomen Gunneng og it-mannen Bihor kom til å sikte seg inn mot offentlig vann- og avløpsnettet, var at sistnevnte kjente hydrologen Marco Westergren fra studietiden. Westergren jobbet i kommunalteknisk avdeling i Skedsmo kommune, som senere ble en av Infotiles' første kunder. Westergren jobber i dag i Infotiles. Leder for kommunalteknikk Birger Marøy i Skedsmo kommune sier kommunen ønsker å teste ut teknologi i håp om å utnytte ressursene mer effektivt. Hvilke besparelser det kan gi, mener han er for tidlig å si.
– Kom tilbake om ett år, sier Marøy.
Også Stavanger kommune tester ut Infotiles-teknologien, blant annet for å overvåke 10.000-15.000 såkalte sandfangskummer. Hensikten er å finne kummene som absolutt må tømmes.
– I dag kjører to pumpebiler rundt nesten kontinuerlig. De lytter på vannet før de tømmer kummene de peker ut. Rundt 60 prosent av disse turene er bomturer, sier Gunneng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.